Du føler deg litt som ei biljardkule som skubbes hit og dit. Okse-kadavrene henger på rad og rekke. Råtne tomater. Råtten paprika. Råtne poteter. Fisk som har ligget ute hele dagen i 40 varmegrader og er så råtten at det må store mengder røkelse til for å kamuflere stanken.
Som student i utlandet, vil de aller fleste måtte belage seg på at store og små kulturkrasj og hverdagsproblemer til tider setter sitt preg på hverdagen. For meg bød egyptiske matvaner på store utfordringer. For all del, i Egypt får du det meste. Velger du de rikere strøkene er det en delikassebutikk på hvert hjørne, og det er intet problem å få tak i overprisede gourmet-matvarer fra fjern og nær.
Velger du imidlertid som meg, å bo i et mer fattigslig strøk, er det dårlig med den slags. Og når trafikkork gjør at det som burde være en ti minutters kjøretur i forhold til strekning, blir til vel en time, er det ikke bare bare å finne tid og tålmodighet til å dra til de bedre strøkene for shopping.
Det er bare å akseptere at det norske mattilsynet ville rynket på nesen, og heller gjøre det beste ut av situasjonen. I praksis er det imidlertid ikke like enkelt, når det å skulle handle inn matvarer føles som å dra på jakt. Da jeg kom ned hit, ble jeg raskt overbevist om at det ikke fantes så mye som en eneste tomat som ikke var råtten. Kjøttkadaver som hadde hengt ute hele dagen, og hvor det bare var å vifte bort fluene når en ville skjære seg et stykke, fristet heller ikke.
Ville man absolutt ikke ha råttent eller gammelt kjøtt, måtte man til den andre enden av skalaen. Da var alternativet at høna, kyllingen, duen eller kaninen ble slaktet foran deg. Ferskere får du det vel ikke... Jeg innrømmer imidlertid at det fristet lite å spise dyr hvor jeg selv hadde sett beviset på hvilket miserabelt liv de hadde levd. Dessuten, i min barnlige naivitet, liker jeg best at kjøtt kommer i ugjennkjennelige fileter eller koteletter.
Med andre ord var det lite som trigget husmorgenene da jeg først kom ned til Egypt. Restaurantmessig byr imidlertid Kairo på det meste, fra de mest fattligslige gaterestaurantene hvor bønnestuing serveres i pitabrød til et kronestykke, til de mest imponerende restaurantene hvor selv ei norsk lommebok får svi. I begynnelsen var det derfor ja takk - begge deler. Den ene dagen hang vi på gatehjørnet og trykket i oss foul (pitabrød med bønnestuing) eller koshari. Sistnevnte er god, gammeldags egyptisk husmannskost og nesten for nasjonalrett og regne.
Oppskriften er som følger: Bland kokt makaroni og spagetti med kokte linser og kikkerter. Hell over tomatsaus og olje. Ha til slutt en neve tørket løk over det hele. Bon appetit! Hele herligheten koster mellom tre og fem kroner, alt etter hvilken størrelse du vil ha. Denne retten lærer du for øvrig å elske. Nesten samtlige av mine franske medelever svelget denne blandingen med stor skepsis de første dagene. Nå er den en velkomment karbohydrat-avbrekk i hverdagen.
Koshari den ene dagen. Kreps den andre. Den første tiden ble det mange besøk på Kairos flere luksusrestauranter. For her i byen forvandles raskt en vestlig student med slunken lommebok om til kakse som kan strø om seg med tips. Uten at man skal ta helt av, føles dermed på mange måter utveklingsåret som en liten ferie. Etter hvert er det jo imidlertid grenser for hvor mange restauranter du gidder å gå på. I hverdagen er det heller ikke tid til å kle seg pent og kose seg med tre-retters i timesvis.
I nabolaget mitt er derfor alternativene: En drøss med gatekjøkken i form av foul- og kebab (shawarma)-restauranter, en italiensk/egyptisk restaurant, tre koshari-plasser og en libanesisk restaurant hvor diplomater samles. Med andre ord, når en blir lei av koshari, foul og egyptisk/italiensk pasta, er det bare å finne frem sine indre husmorgener. De første månedene levde jeg på pasta (livrett), men ettersom du blir hva du spiser og alt det der, har jeg nå gått over til kjøtt og grønnsaker. For heldigvis, etter hvert som du kommer inn i det, blir du like dreven som lokalbefolkningen.
Nå navigerer jeg elegant forbi råtne grønnsaker, illeluktende kjøtt og skubbende mennesker. Nå har jeg lokalisert markedet med de ferskeste paprikaene, der champinjongen er best og jordbærene alltid smaker et stykke himmel. Jeg har til og med funnet et lite smutthul av en nærbutikk der også kjøttet ser godt ut. Etter noen måneder i Egypt har jeg funnet ut at det er gøy å høre på sin indre husmorstemme. Tomatene koster to kroner kiloen. Ferske jordbær koster sju. Kjøtt av god kvalitet får du for 50-60 kroner. Det finnes mange varianter som er enda billigere, men jeg fortrekker å betale litt ekstra for å være sikker på at jeg får god kvalitet.
Likevel, sammenliknet med norske biffpriser er det jo ikke verst. Slik sett trenger en aldri tenke på penger når en drar på matshopping, noe som gjør godt for sjela - og lommeboka når en tenker på hvor fort hundrelappene flyr i Norge. Og da er det også ekstra hyggelig når sultne medelever (som ennå har til gode å finne husmorstemmen) uttrykker takknemlig over å bli invitert på middag og slipper unna foul og koshari for en dag.
Budsjettmessig lever en meget godt på Lånekassepenger i Egypt. Faktisk så godt at hvis du jobber godt i løpet av sommeren og lever forholdsvis nøkternt, kan du klare deg på sommerjobb-penger et helt år. I tillegg til at mat er billig, er det også mulig å finne leiligheter til en grei penge – alt etter hvor du bor. Selv deler jeg leilighet med to andre Sciences Po-studenter, og vi betaler 1300 kroner hver i måneden for ei stor leilighet i Mounira.
Alt ettersom hvilket krav til standard man har, er det mulig å finne både mye dyrere og mye billigere. Venner av meg betaler 600 kroner hver i måneden, men har gitt avkall på europeisk standard. Selv bor jeg i en leilighet med god, egyptisk standard, men likevel et stykke unna topp moderne leilighet på St. Hanshaugen i Oslo for eksempel. Er man villig til å legge noen ekstra tusenlapper på, finner man imidlertid både luksus og vestlig standard.
I det hele og store er det både fordeler og ulemper med studier i utlandet. Det gjelder bare å se det positive i enhver situasjon, og heller la seg fascinere enn fortvile av kulturforskjellene.
For en er med på mye moro som utenlandsstudent. Jeg har jo blitt ønsket velkommen av en egyptisk familie, og når jeg har tid, tilbringer jeg derfor mye tid sammen med kvinnene i familien. Bare det å være en del av denne familien er en opplevelse i seg selv. Ettersom familien ikke har særlig mye å rutte med, blir det til at kvinnene for det meste holder seg hjemme – når de ikke besøker familiemedlemmer eller nære venninner.
En dag hos dem vil dermed si at alle kvinnene og barna samler seg på ett rom. Der ser vi på TV og sladrer om andre familier fra morgen til kveld, kun avbrutt av matlaging og bønn (enten i moskeen eller hjemme på et teppe vendt mot Mekka). Selv om jeg av og til har følelsen av at det skjer lite, synes jeg det er spennende å bare få være med denne familien og hverdagslivet deres. For et par dager siden var jeg på besøk, og da skulle vi lage mat. Mombar, en slags form for pølse.
I en hel time satt jeg da og trykket en glovarm blanding av ris og tomatsaus inn i innvoller, før de ble kokt. Og da vi skulle spise middag, var jeg hedersgjesten, og fikk dermed både pølser og magesekk. Mye magesekk, ettersom det regnes som en delikatesse.
La oss bare si det sånn, jeg har aldri pusset tennene så godt som den dagen! Men selv om innvollene mine slo krøll på seg da jeg tenkte over hva jeg egentlig spiste, syntes jeg det var en grei opplevelse. Det er jo når man møter andre kulturer med åpenhet og fascinasjon at man har mest moro – synes nå jeg!
Maria Abdli (21) fra Narvik er DN Talents faste blogger. Du vil finne ukentlige oppdateringer fra studentlivet i Kairo på dn.no/talent.
Maria Abdli tar en bachelorgrad i Midtøsten-studier og arabisk ved Sciences Po Paris. Dette året er hun på utveksling til Egypts hovedstad, Kairo.
Som en av de første vestlige kvinnene har hun fått studieplass ved det sunnimuslimske prestisjeuniversitetet al-Azhar. Her er hun halve uken for å studere islam.
De andre ukedagene tilbringer hun på Det franske kultursenteret og lærer arabisk med andre internasjonale studenter.
Tidligere innlegg
Plutselig var jeg tidenes flaueste Midtøsten-student - 22. februar 2013
Det ultimate stedet å være før eksamen- 15. februar 2013
«Vi leverer ikke takeaway, det er revolusjon» - 5. februar 2013
Hei mamma. Fremme i Oman, ble med taxisjåføren hjem - 24. januar 2013
Mitt arabiske eventyr - 17. januar 2013(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.