Handelshøyskolen BI har undersøkt hvordan det gikk med kandidatene som ble uteksaminert våren 2011.
De merker samme tendens som Norges Handelshøyskole (NHH): <b>Tjener over 500.000 i sin første jobb </b>
70.000 mer med master
Siviløkonomene som gikk ut fra BI oppgir en startlønn på 480.000, inkludert bonus.
For bachelorstudentene var det samme tallet 403.000. Masterstudentene for øvrig, inkludert siviløkonomene, oppga en snittlønn på 475.000.
BI-studentene selv tar fremtidsutsiktene med fatning.
- Det er jo inkludert bonus og alt, så det kommer jo veldig an på hva man selv får. Men det er jo fint at man etter fem år med skole vet at man får en grei lønn, sier Katinka Vister (22), som går tredje året på siviløkonom.
- Det gir trygghet, men det er arbeidsoppgavene som er det viktigste, mener medstudent Stine Mundal Krogshus (22).
Kritisk til tallene
I følge NHH hadde deres studenter fra 2011 en samlet totallønn på 508.714 i sin første jobb. Både de og BI viser frem tall som inkluderer bonus og tillegg.
Det liker ikke Econa, interesseforeningen for siviløkonomer.
- Det som er vanlig i samfunnet ellers er at man forholder seg til grunnlønn, og ikke til alle mulige fantasifulle tillegg. Er man nyutdannet og skal søke boliglån er det grunnlønnen som er interessant for banken. Det andre man får er gjerne kompensasjon for noe, sier Tom Bolstad, administrerende direktør i Econa.
De har rundt 17.000 medlemmer, og opererer også med sin egen lønnsstatistikk. Den viser at nyutdannede i privat sektor har 406.000 kroner i grunnlønn.
- Skolenes tall kan føre til at studentene får urealistiske forventninger til arbeidslivet. Det andre er at det kan være avskrekkende for arbeidsgiver, og for det tredje kan det være frustrerende for dem som er i jobb og sammenligner egen lønn. Da vil de stort sett se at den lønnen jeg leser om i avisen, den har jeg ikke, sier Bolstad.
Svarer på kritikken
Eivind Drange, rådgiver ved Norges Handelshøyskole, har forståelse for Econas innsigelser og sier de vil heve presiseringsnivået i fremtiden.
- Vi mener også at ved å inkludere ulike goder gir vi et bredere bilde av hva våre kandidater kan forvente seg, samt hvilke former for goder de kan tenke på når de forhandler lønn. Samtidig er vi veldig klar på hva grunnlønn utgjør av det samlede inntektsbildet. Vår arbeidsmarkedsrapport er først og fremst ment som et redskap for NHHs kandidater. I den grad dette gjør noe med forventningen til kandidatene skyldes kanskje heller medias fremstilling av våre resultater, skriver han på en e-post til DN.no.
Jens Petter Tøndel, divisjonsdirektør ved BI, er enig i at lønnen høres høy ut, men mener dagens praksis er helt grei.
- Det er klart at fastlønnen ligger noe lavere både for NHH og BI-studentene enn det som kommer frem, men så lenge man vet at tallet inkluderer alt så er det ok. Vi mener det riktig å se på totalpakken, sier Tøndel.
Vil ikke bare "cashe inn"
Den nye arbeidsmarkedsundersøkelsen har også spurt BI-studentene om hva som er viktig i deres første jobb. Lønn kom noe overraskende på 8.plass.
- Vi lever i et velferdssamfunn, og uansett hva slags jobb du får så klarer du seg forholdvis godt i forhold til andre steder i verden. Overlevelse er ikke et spørsmål, kanskje er det også derfor lønn kommer så langt ned, sier Katinka.
- Hva er viktig når dere skal se etter deres første jobb?
- Muligheter for utvikling, at man er stolt av arbeidsplassen og at jeg får bidra slik at dersom jeg ikke er på jobben, så er det noe som ikke blir gjort, sier Stine.
Christoffer Sapienza (21), som også går tredje året på siviløkonom, nikker:
- Renomméet til arbeidsgiver er viktig. Det bør være en arbeidsplass som ikke er involvert i mye snusk, som leverer noe tilbake til samfunnet, og ikke bare casher inn. Det er en klisje, men at man bidrar til noe større enn seg selv er viktig. Også er det såklart viktig at man ikke er på konkursens rand, men også har gode tall, sier han.
Knuser myten om BI
Divisjonsdirektør Tøndel er glad for at studentene ikke bare drives av lønn.
- Myten om BI er jo at man går der for å tjene masse penger. Ja, det er veldig bra begynnerlønn, men det viser jo også at studentene har en del andre perspektiver. Det kan tyde på at en holdningsendring, sier Tøndel.
- Vil du spekulere i hvorfor det er sånn?
- Jeg tror dette handler om samfunnsutviklingen generelt. De unge som går ut i arbeidslivet i dag er mer opptatt av mulighetene til å utvikle seg i bedriften enn lønn de første årene. Det at flere kvinner velger en karriere innen økonomi og finans kan også spille inn.
- Har kjønn noe å si?
- Det høres litt logisk ut, men jeg kjenner meg ikke igjen selv. Jeg tror nok også mye skyldes utviklingen i samfunnet for øvrig. Når man hører økonomi tenker man ikke lenger automatisk på Wall Street . De som søker seg til studiet vet kanskje mer hva det går i, sier Katinka.
Les også:
<b>To mastere og en doktorgrad før fylte 28</b>
<b>Tjener over 500.000 i sin første jobb </b>
<b>Her er studentene vi trenger i fremtiden </b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.