I mai kjøpte Anna Molberg (22) sin første leilighet, to år før hun er ferdig med jusstudiene. Hun er ikke i tvil om at banken la vekt på hva slags studieretning hun hadde da den behandlet lånesøknaden.
– Jeg spilte nok litt på det selv også. Jeg viste til lønnsstatistikker og utsikter for fast jobb for jusstudenter. Det virket som om det absolutt var relevant, sier hun.
Resultatet av forhandlingene med lokalbanken i hjembyen Hamar er 25 kvadratmeter på Tøyen i Oslo.
Les også: 10 under 30 om hvordan de fikk råd til egen bolig
Trygge utsikter
– Spesielle utdannelser eller yrker gjør at vi kan gi et litt større lån. Alle fakta teller - som for eksempel forventet lønn og hvordan arbeidsmarkedet ser ut, sa Christine Warloe i Nordea under denne ukens boligkonferanse for unge, som ble arrangert i Oslo av Huseiernes Landsforbund.
Det gjelder også i andre banker.
– Utsiktene for fast jobb er helt klart noe vi ser på, sier Espen Brynsrud, kommunikasjonsrådgiver i DnB, til DN Talent.
Han sier at banken gir boliglån til studenter, men at få søker om boliglån i studietiden.
– De som går profesjonsstudier har gjerne utsikter til tryggere jobb. Dermed er det nok lettere for de som studerer til lege, revisor og andre profesjoner å få boliglån, enn for andre, sier Brynsrud.
Men å ha en profesjon kvalifiserer ikke automatisk til boliglån, mener Brynsrud.
– Lønnsutsikter har naturligvis også betydning. Sykepleiestudier kan gi dårligere lønnskurve enn humanistiske eller samfunnsvitenskapelige studier, og da stiller man ikke nødvendigvis sterkere som sykepleierstudent selv jobbsjansene er bedre, sier han.
Les også: Ingrid (18) sparer 4000 kroner i måneden
Pluss i tvilstilfeller
Kommunikasjonsdirektør Thor-Christian Haugland i Sparebank 1 SR-bank sier at banken opplever at stadig flere kjøper bolig under studiene, men at få klarer å ta opp lån uten hjelp fra foreldrene.
Siden 2012 har bankene måttet stille krav om at boliglåntaker må ha en egenkapital på minst 15 prosent av kjøpesummen (se faktaboks). Haugland sier banken ikke har kategorisert låntakere etter studieretninger, også fordi fremtidens arbeidsmarked er vanskelig å spå.
– En student som kommer til oss i dag, har kanskje fire-fem års studier foran seg. Vi vet at sivilingeniører er ettertraktet i dag, men det kan endre seg. Det samme kan lønninger og starttidspunkt, sier Haugland.
Han legger til at den økonomiske CV-en til studenten likevel er viktigere enn den akademiske.
– Mange betalingsanmerkninger gjør det helt klart vanskeligere å få boliglån, sier Haugland.
Les også: Advarer førstegangskjøperne mot de små og dyre
Rune Sjøhelle, kommunikasjonsdirektør i Nordea, mener studieretningen kan påvirke om man får innvilget boliglån både mens man studerer og etter man har fått fast jobb.
– Det er i tvilstilfeller det kan bli avgjørende å ha et profesjonsstudium. Og aller helst skal du ha fått jobben allerede, sier Sjøhelle.
Kjøpte for 650.000
Anna Molberg endte opp med å få en halv million kroner i lån. I tillegg fikk hun hjelp hjemmefra med egenkapital på 150.000 kroner. Da hadde hun råd til en leilighet med lav salgspris og høy fellesgjeld.
– Men fellesgjelden er avdragsfri i to år – akkurat så lenge jeg har igjen av studiene. Det spilte nok en viktig rolle i forhandlingene med banken, sier hun.
Dermed kom jusstudenten seg inn på boligmarkedet i Oslo for 650.000 kroner.
– Jeg er superfornøyd. Det er jo 25 kvadrat, sentralt i Oslo. Jeg trodde det skulle bli mye mindre.
Les også:
Utbyggeren til verdens største bygning forsvant (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.