Skuddene ljomer mellom trærne når syv ingeniørstudenter skyter på hverandre gjennom et teppe av knott. Skogen er ikke bare velegnet som paintball-arena, den er også grunnlaget for hjørnesteinsbedriften Södra Cell Tofte i Hurum, papirmassefabrikken der de syv studentene jobber på dagtid. I ti sommeruker bor, jobber og tilbringer de fritiden sammen på tettstedet Tofte. Eller, som leder for kompetanseutvikling Anders Hvinden foretrekker å kalle det:
– Buskeruds Syden. Det er ikke akkurat verdens navle, og det kan være et problem med tanke på rekruttering. Men vi profilerer jo at Tofte er fint om sommeren.
Les også: Han tjener 100.000 på ni ukers sommerjobb
Turbulent bransje
Nede i sentrum oser mosselukta av den store fabrikken, skjønt det heter vel ikke mosselukt lenger. Papir og emballasje-kollegaen Peterson Paper Moss AS gikk konkurs tidligere i vår, og også Södra Cell Tofte har et turbulent år bak seg. Men permitteringer til tross, den legger fremdeles store ressurser i å profilere seg blant ingeniørstudenter. Selv om den, i motsetning til andre ingeniørbedrifter, ikke har noen ledige stillinger. De siste ti årene har de kun ansatt fem av sommervikarene sine.
– Rekrutteringen tar store ressurser, men vi ser det fungerer, sier Hvinden.
Hvert år hyrer bedriften syv studenter som sommervikarer, og kampen om å få fatt i dem starter allerede i oktober. Da møter bedriften opp på kjemidagen på NTNU, fire måneder senere spanderer den pizza og øl på bedriftspresentasjon, før søknadsfristen går ut i mars. I år ble Södra Cell Tofte belønnet med 90 søkere. Seks av de syv vikarene får i oppdrag å skrive hver sin «minibacheloroppgave» om ulike problemstillinger i fabrikken, de har egne veiledere og holder senere presentasjon om funnene sine.
– Er det fornuftig ressursbruk tatt i betraktning at dere ikke ansetter?
– Ja absolutt, siden vi har stor nytte av prosjektene deres. Det er en dynamisk organisasjon, og selv om folk ikke slutter, skjer det at man stiger internt eller det dukker opp hull. Vi tenker langsiktig, og det er viktig å knytte til seg kompetanse i studiemiljøene, sier Hvinden.
Les også: Han tjener 100.000 på ni ukers sommerjobb
Ikke Ayia Napa
Buskeruds Syden til tross, det er lite Ayia Napa over Tofte. På oppslagstavlen lokker helgens forestående Toftefestival med headlinere som «Guttemusikken fra håpet Eidsvoll» og «Vidars Music». Der har studentene ingen planer om å gå, de skal i stedet på en «71 grader nord-inspirert» blåtur i regi av fabrikken. Ingen av dem er fra distriktet, og alle er for sommeren innlosjert i hvert sitt rekkehus i gangavstand fra fabrikken. I tillegg til en raus bunke engangssengesett har de fått et helt ark med aktiviteter de kan delta på etter arbeidstid.
– Det sosiale er viktig i rekrutteringsøyemed, de skal jo være her i ti uker og gå tilbake med et positivt inntrykk av oss, sier Hvinden.
Hjemme hos sivilingeniørstudentene Fredrik Gjertsen (22) og Axel Holene (24) svelger de unna mors hjemmebakte brød før de gjør seg klar for torsdagens paintball og grilling, en annen kveldssyssel i regi av arbeidsgiver.
– Vi som er fra NTNU er vant til et sterkt linjeforeningsmiljø som har slike sosiale arrangementet hele tiden. Dette er nesten som en forlengelse av det. Det er bra at det fortsetter, alle liker å bli tatt vare på, sier Axel.
– Betyr det sosiale opplegget mye?
– Ja, det har ganske mye å si, det virker som at de er bevisst på at det ligger litt avsides til, sier Fredrik.
Ikke akkurat oljå
Masterstudent Gjertsen har valgt en sommer på Södra for annen gang, og tjener som de andre mellom 150 og 168 kroner i timen. I det andre enden av ingeniørsommerjobbsjiktet finner du de som drar offshore på sommerjobb, der kan man tjene opp mot 100.000 på ni uker (se egen sak). I tillegg lokker oljebransjen med betydelig flere ledige stillinger – Statoil ansetter 300 studenter hvert år, oljeserviceselskapet Aibel og undervannsentreprenørselskapet Subsea7 meldte ifjor at de hadde planer om å ansette tilsammen opp mot 2000.
– Hvorfor søker dere ikke mot tryggere farvann?
– Jeg valgte å komme tilbake fordi jeg vet det er en kompleks sommerjobb. Jeg er ikke redd for at de som bruker sommeren i oljebransjen lærer mer enn meg. Dersom vi begge søker dit etter studiene tror jeg vi stiller likt, sier han og legger til:
– Men det er klart, når du blar opp i Teknisk Ukeblad er det 25 sider med hvor bra det går med oljebransjen og to sider om at skogsindustrien sliter.
– Merker dere ingeniørmangelen som studenter?
– Det må du nesten spørre noen som ikke går på NTNU om. Vi blir jo headhuntet, sugd ut i arbeidsmarkedet. Det er en god følelse at du vet du har en jobb når du er ferdig. Det føles trygt og fint, sier Axel Holene.
De tror det er smart av bedriftene å være synlige.
– Er du ikke synlig i studiemiljøene og skal ha tak i en student, er du avhengig av at de ikke får noen andre tilbud. Jeg er fan av at bedriftene viser at vi er verdt noe, sier Axel.
Les også: Han tjener 100.000 på ni ukers sommerjobb (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.