Velger du et dyrt utenlandsk universitet som er høyt ranket utløses noe som heter tilleggsstipend fra Lånekassen.
Nye tall viser at antall norske studenter som mottar dette stipendet nesten er doblet på fire år. I fjor var det 1385 studenter som kvalifiserte til støtten. For fire år siden var det 703.
- Det er gledelig at antall studenter ved toppuniversiteter øker, det er en ønsket utvikling. Vi antar at det skyldes en økning i antall utenlandsstudenter for øvrig, sier Christin Dammen, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen.
5,9 i karaktersnitt
En av dem som har valgt både kostbart og prestisjetungt er Joachim Reiersen (19) fra Haugesund.
Etter videregående sendte han et knippe søknader til de største Ivy League-universitetene, og ble til slutt ønsket velkommen av både Princeton University og Stanford University.
- Jeg er veldig interessert i IT og ingeniørfag, og Stanford har masse historie og ressurser på det feltet. Jeg likte også California-følelsen, det er mer mangfold blant menneskene og en veldig entrepenør-spirit. Folk satt i gangene og planla de fremtidige IT-selskapene sine, forteller han på telefon fra Haugesund.
336 589 kr i året
I dag drar han derfor til Stanford University for å ta en fireårig bachelorgrad som vil koste rundt 336 589 kroner i året, skolepenger og bolig inkludert. Siden skolen er høyt ranket og står på listen til Lånekassen får han tilleggsstipend på toppen av annen støtte.
- Tilleggsstipend betyr veldig mye, det betyr alt. Jeg hadde nok dratt dit uten stipend også, men det hadde blitt mye vanskeligere å fikse finansieringen, sier han.
Joachim er også ny blogger for DN Talent. Følg hverdagen hans på Stanford University her
Uenig i utvelgelsen
Kunnskapsdepartementet legger tre internasjonale rankinglister til grunn for å plukke ut hvilke skoler som skal gi tilleggsstipend i USA. Det misliker Ansa, studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet.
- Når Lånekassen bruker disse listene mister man mange gode institusjoner, som for eksempel kunstskoler som ikke publiserer så mye forskning eller institusjoner som satser på bachelorgrader, sier Vibeke Munthe-Kaas, president i Ansa.
De ønsker at flere skoler med høye skolepengeavgifter skal bli lagt til på tilleggsstipendlisten, basert på om skolene er godkjent hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det ville i praksis utvidet listene betraktelig.
Les også:
<b>Norske studenter lever luksusliv i utlandet</b>
<b>Søknaden som gir deg drømmejobben</b>
<b>Tigermammaer fostrer vinnere</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.