–Det var ikke krevende nok i den offentlige skolen, og jeg vil heller ha det for vanskelig enn for lett, sier Aleksander Dash (17), elev på Oslo International School (OIS).
Praten går på engelsk mellom de norske elevene når vi treffer dem mellom eksamen i norsk og kjemi. De norske elevene utgjør 30 prosent av elevmassen på den internasjonale videregående privatskolen. De betaler 157.000 i året, hvorav 80.000 dekkes av stipend fra Lånekassen.
– Er det verdt pengene?
– Det er vel det, det er så strukturert og hele miljøet er basert på å lære nye ting. Her er alle interessert i å gjøre det bra, og det ser litt dumt ut om man ikke prøver selv, sier Benjamin Furuberg (17).
Les også: Joachim (19) skal bruke 1,3 millioner på en bachelorgrad
Inn med IB
Elevene som tar videregående på OIS ender med et internasjonalt vitnemål, et såkalt International Baccalaureate (IB). Det er nå 24 steder i Norge man kan ta det toårige IB-løpet og antall elever på de 18 offentlige tilbudene har steget med 30 prosent de siste fem årene.
I tillegg kommer elever som Furuberg og Dash som velger å ta det på privatskoler.
– Vi kunne nok vært dobbelt så store på IB-siden, men da hadde vi gått på tvers av det som er skolens grunnstein, sier Janecke Aarnæs, rektor på OIS.
Les også: Mangemillionærer står bak privatskolene
Følger ikke loven
OIS er ment å være et tilbud for internasjonale familier som flytter til Norge for å jobbe. De følger ikke privatskoleloven, og går dermed glipp av statsstøtte. Til gjengjeld trenger de ikke forholde seg til en makspris på skolepenger, og kunne – om de ikke var en stiftelse – tatt ut utbytte.
I 2012 hentet de inn 95 millioner i skolepenger.
– Det er høyst ordinære gjennomsnittsfamilier som går her. Om det er noe som preger dem, er det det akademiske. Mange er ingeniørfamilier, men de er ikke nødvendigvis blant de best betalte, sier Aarnæs.
Vil myke opp loven
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varslet mandag en oppmykning av privatskoleloven, og vil åpne for at aktører som vil drive skole som ikke er et religiøst eller pedagogisk alternativ, også kan få søke om offentlig støtte.
Selv om disse endringene skulle tre i kraft, ønsker Janecke Aarnæs fremdeles å drive utenfor privatskoleloven. I tillegg til det økonomiske, mener hun det gir mulighet for et bedre tilbud og større frihet i opptak av elever. For eksempel kan de holde av skoleplasser om det er noen familier som flytter til Norge i løpet av skoleåret.
– Vi ønsker oss et regelverk som ga enda mer fleksibilitet, at de kunne sett på individuelle søknader som kan styrke norsk utdannelse. At vi fikk støtte for å være det vi er, nemlig et reelt alternativ til den offentlige skolen. Det hadde vært en interessant vei å gå, sier Aarnæs.
Les også: Privatskoleloven (muligens) i endring
6–7000 kroner
Velger du en IB-linje i det offentlige koster det rundt 6–7000 kroner i skoleåret. I Sandefjord kan elevene velge mellom både privat og offentlig, begge skolene melder om at søkingen er god.
– Noen ser utfordringene i det, andre ser på det som en billett til høyskoler og universitet i andre land. Det er lite frafall, langt under snittet. Det er noe med at de er rimelig motivert når de søker seg inn i det, sier Finn Røijen, avdelingsleder for IB-linjen på Sandefjord videregående.
Les også: Vestlandets «hemmelige» toppskole
Ikke uvanlig rare
Elevene på Oslo International School er vant med å få spørsmål om hvorfor de betaler for å få en enda vanskeligere skole.
– Folk spør alltid om det, men vi er ikke noen uvanlig rare ungdommer. Vi har det gøy i helgene, og jobber i ukene, sier Furuberg.
– Hvorfor går dere her?
– Jeg går her fordi jeg har ambisjoner om å studere utlandet etterpå. Her er alle stille i timen, følger med og alle bryr seg om å få gode resultat, sier Emma Sørlie (16).
De målbevisste ungdommene rundt bordet understreker at fordelene er flest.
– Det kan bli lange dager, men det er verdt det. Vi planlegger jo vår egen fremtid, sier Aleksander Dash som drømmer om å gå på Stanford University.
Les også: Se opp for disse skolekontraktene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.