Det er siste året på videregående. Alternativene for veien videre er mange. Det store spørsmålet er hva man skal velge? Hva blir riktig? Hva blir galt?
Det var noen av spørsmålene Malene Hagebakken Johansen (18) stilte seg selv. Hun går i tredjeklasse på St. Halvard videregående skole i Lier, og var usikker på hva hun ville når skoleåret er omme.
- På skolen er rådgiverne veldig dårlige til å gi veiledning, og jeg følte ikke at jeg visste hva jeg skulle. Derfor valgte jeg å gå til en privat rådgiver, først og fremst for å få en sikkerhet om hva jeg skulle videre og få bedre råd til hva jeg bør velge, sier hun til DN.no.
Benytter private rådgivere
For å finne ut av veien videre betalte 18-åringen nærmere 5000 kroner for to møter med en rådgiver.
- Det er mye penger, men det blir ikke så mye når det kan avgjøre hva du skal bli i fremtiden, sier hun.
- Det endret valget mitt, og er absolutt verdt det, sier Johansen, som etter å ha gjennomført flere personlighetstester føler seg mer sikker på valgene hun skal ta til våren.
- Før hadde jeg nok valgt grafisk design eller noe i den retningen. Jeg hadde ikke tenkt så mye frem i tid, og rådgivningen hjalp meg til å forstå at det er viktig å ha noe solid i bunnen, noe å falle tilbake på, sier hun.
- Nå kommer jeg til å søke på psykologi, organisasjon og ledelse, og kanskje bygge på med noe kreativt senere.
Dagens Næringsliv skrev forrige uke om gründer og milliardær Ståle Kyllingstad som rister på hodet over ungdommer som velger å utdanne seg innen musikk, dans, drama, kunst- og håndverk og medier.
- Du rett og slett lurer ungdommen. Du kan ikke utdanne folk til musikk, dans og drama i Norges oljehovedstad når en samlet industri skriker etter arbeidskraft. Nå er det mange ungdommer som får en utdannelse det rett og slett ikke er bruk for. Hva i all verden skal de gjøre? Nei, Norge skulle en hatt behovsprøvd utdannelse. En må spørre seg hvor mange folk en trenger til ulike yrker, sa Kyllingstad da.
Les: Sier nei til drama, dans og musikk
Krav på rådgivning i skolen
Alle elever har krav på veiledning i forbindelse med videre studievalg på skolen, men Johansen mener denne tjenesten er altfor dårlig.
- På skolen spør de bare om hva du liker og hva du kunne tenke deg, så gir de deg en nettside du skal gå inn på. Det kan hvem som helst gjøre. Og de har ingen tester. De overlater alt til elevene, sier hun.
Kvaliteteten på veiledningstjenesten i skolesystemet kan være noe av årsaken til at rådgivningsselskapet Emmali & Ekker studie- og karreierevalg opplever økt pågang fra unge elever.
- Vi får stadig flere hendvendelser fra de som går siste året på videregående, og opplever økt frustrasjon blant de unge når det gjelder å ta det store valget om videre studier, sier karriereveileder Trude Kvammen Ekker til DN.no.
I tillegg til henvendelser om for svak rådgivning i skolen, mener hun pågangen kan skyldes flere ting.
- Årsakene bak kan være at det er veldig mange ulike studier å velge mellom, mye mer enn før. Det andre er at det virker som det hviler et veldig stort ansvar på skuldrene deres i forhold til å optimalisere sitt eget potensiale. Det er et stort press for å lykkes. Det handler svært mye om å være sikker på at de tar det riktige valget, og at de er veldig redd for velge feil, sier Ekker.
- Vi registrerer en økt pågang der tendensen er at selv de som nesten er sikre på sine valg kommer for å få bekreftet sine valg hos oss.
Frustrerte elever
Leder Axel Fjeldavli i Elevorganisasjonen er ikke overrasket over at unge tar kontakt med private rådgivningstjenester.
- Dersom det er marked for det, så åpner det seg opp for private aktører. Det er helt galt at det skal være sånn når elevene har rett til å få rådgivning gratis, og ender opp med å betale for det. Det er helt klart en systemsvikt, sier han til DN.no.
Fjeldavli forteller at Elevorganisasjonen forteller at de får mange henvendelser fra frustrerte unge elever.
- Det går mye på utdanningsvalg og hva de skal velge videre, og det at de ikke føler de får den hjelpen de trenger på skolen, sier han.
Rådgivningtjenestene er en sak som har vært prioritert fra Elevorganisasjonen i mange år, og en sak som veldig mange elever ser på som viktig og som en løsning på en del av de utfordringene som man ser i skolen, ifølge Fjeldavli.
- Det er på en måte begrenset hva vi kan gjøre med det faktiske utdanningsvalget, men det er klart at det er noe som er viktig for elevene at de får tilstrekkelig med rådgivning, sier han.
- Men samtidig vet vi også at det er rundt halvparten av elevene som faktisk har fått yrkesrådgivning, og som har snakket med en rådgiver. Det viser tallene som lå på rundt 50 prosent i elevundersøkelsen i år, sier han.
I undersøkelsen forteller elevene at rådgiverne ikke har nok kompetanse og ikke nok tid til å snakke med dem.
- Her ligger det helt klart et stort ubrukt potensiale både til å få ned frafallet men også på en måte å hjelpe elevene å ta de valgene som er riktig for dem, sier Fjeldavli.
Rundt halvparten av rådgiverne skulle ønske at de hadde mer kompetanse til å hjelpe elevene, og kun et fåtall av rådgiverne har den kompetansen som utdanningsdirektoratet anbefaler, ifølge en undersøkelse fra 2009.
Les også:
- Gammelsovjetiske virkemidler
Annenhver elev i videregående skole skulker
- Én utdannelse er ikke nok
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.