Seks spente elever sitter rundt bordet når Angelina Heier (8) titter inn døren til klasserommet på Jeløy skole i Moss. Elevene på spesialskolen er blitt fortalt at klassevenninnen kommer med en overraskelse, de skal tyvstarte julen.

8-åringen har så vidt tatt av seg jakken før hun setter i gang. Hun trekker en Ipad opp fra den oransje posen og løper bort til bestekompisen Leo Dale Andreassen (7). Hun gir ham gaven, han stjeler en klem.

Hele klassen hviner og giveren selv er ivrigst av alle. I over en måned har hun vært stolt stjerne i sitt eget spill. Nå får hun være julenisse i tillegg.

 

Sitter stille
Utviklingshemmede Angelina Heier har konsentrasjonsproblemer, men med Ipad-en i fanget forsvinner hun bokstavelig talt inn i sin egen verden. En verden som er utviklet av stefaren Marius Mathisen (29).

Ideen til læringsspillet «Angelinas verden» fikk han da han møtte Jeanine Jørgensen (26), moren til Angelina, for to år siden.

– Jeg tenkte at hvis jeg skal inn i livet til Jeanine er jeg nødt til å involvere meg i Angelina også, sier Mathisen.

  • Interaktivt læringsspill, utviklet av Marius Mathisen (29). SnakeHips Studios har bidratt med lyd og Basil Murad med grafikk.
  • Laget med psykisk utviklingshemmede Angelina Heier (8) i tankene.
  • Spillet skal nå oversettes og utgis i England av Doug James i Jaxel Studios.
  • Spillet er gratis og er tilgjengelig i Appstore, Google Playstore og på angelinasverden.no.
  • På angelinasverden.no kan man donere penger til det veldedige prosjektet. Bidragene går til Angelinas spesialskole.


Han ble kjent med en livlig jente med psykisk utviklingshemming og begrenset taleevne. Hun kunne si tre ord og sitte i ro i maks fem minutter. Men så fattet hun interesse for stefarens Ipad.

Fant få apper som passet
– Jeg har selv ADHD og for å holde på konsentrasjonen bruker jeg både apper og videoer på nett når jeg studerer, sier Mathisen, som hver dag tar fergen fra Moss til Horten for å studere it ved Høyskolen i Vestfold.

 

Han fant imidlertid ikke mange «lek og lær»-spill som var tilpasset Angelinas behov.

– Hun blir lett distrahert og de fleste appene jeg fant hadde mange forstyrrende elementer, som annonser og unødvendige animasjoner. Dessuten måtte det være på norsk, sier Mathisen.

Derfor tok it-studenten saken i egne hender.

Julegaven til elevene på Jeløy skole er en avkastning fra gaven Angelina fikk i november. Stefaren utviklet et helt nytt spill, bare til henne. Pengene han har tjent på «Angelinas verden» er nå omsatt i nettbrett og læringsapper som kan hjelpe andre i samme situasjon.

 

«Helt overveldet»
Marius Mathisen er overbevist om at Ipad-en har hjulpet stedatteren. Med tilgang til spill, Youtube-videoer og bilder er Angelinas ordforråd nå økt til 15 ord. Ifjor sa hun «mamma» for første gang.

«Angelinas verden» har lært spillets hovedperson å gjenkjenne bokstaver, ord, ting og lyder.

Det har også lært henne å holde på med én ting om gangen. Nå trykker Angelina raskt på «tallet fire», som stemmen har bedt henne om å gjøre. Ett sekund senere dukker smilende, gul stjerne opp på skjermen og applausen hun er så glad i strømmer ut fra nettbrettet.

– Jeg visste ikke at Angelina skjønte så mye. Tidligere var det vanskelig for oss å vite hva slags mestringsnivå hun er på, siden hun ikke kan snakke. Nå er jeg helt overveldet, sier moren Jeanine Jørgensen.

– Jeg tror jeg har undervurdert hva hun faktisk kan, og hvor fort hun lærer. Spillet begynner jo allerede å bli for enkelt, sier Mathisen.

– Så da lager du et nytt?

– Jeg bør nok prioritere studiene en stund fremover. Men jeg har en sønn fra et tidligere forhold som selvfølgelig tripper etter at jeg lager et spill til ham også, sier Mathisen og ler.

 



Forlag på bakbena

– Det har ikke tatt helt av ennå, men lunten er tent. Satsingen har økt betraktelig, sier Alf Inge Wang, spillutvikler og professor i spillteknologi ved NTNU.

Han er sikker på at bruken av dataspill i skolen vil øke kraftig fremover.

– For det første er tilgjengeligheten blitt mye bedre. Flere har nettbrett og smarttelefoner, og det er enkelt å få tak i spill. Touchskjermene har dessuten gjort at stadig yngre brukere kan dra nytte av læringsspillene.

– Trikset å også klare å snike inn læring. Alt handler om god – og logisk – innpakning. De som spiller skal ikke merke at de lærer. Det er målet for alle som jobber med dette, sier Wang.

NTNU-professoren mener det dessuten er stadig flere spillutviklere som klarer å finn balansegangen mellom underholdning og læring.

– Før var det ofte en skjevfordeling, der læring var det viktigste. Spillene som ble laget var utrolig kjedelige, sier Wang.

Men spillprofessoren møter motbør hos flere forlagsrepresentanter.

– Vi skal ikke tilby hoppende kaniner over skjermen. Det har vi vært bevisste på hele veien, sier Terje Dahl, seniorutvikler i Fagbokforlaget.

Professor Alf Inge Wang sier det beste med spill er læringen som «snikes» inn uten at man merker det. Dahl er uenig.

– Vår erf#229 er at elevene synes faget er spennende i seg selv. Vi tilbyr en rekke digitale læringsressurser, men disse er skrellet for «tjohei», sier Dahl.

Han er skeptisk til læringsspill av to grunner:

– Slike spill er «læringsmaskiner». Jeg har ingen tro på forhåndsprogrammert undervisning. Den gode lærer er en person som forstår hva eleven ikke forstår, og tilpasser undervisningen etter dette. Dessuten gir spillene en kunstig belønning som ikke har noe med faget å gjøre i det hele tatt.

Han får delvis støtte av Arne Fredrik Nilsen, redaksjonsleder i Aschehoug Undervisning.

– Vi har laget noen få spill, men her er underholdningsbiten tonet ned. Særlig de litt eldre barna skiller uansett mellom når de skal leke og når de skal lære, sier Nilsen.

– Ser dere et marked her?

– Det vil jeg ikke si. Vi henvender oss til skolene, og derhar etterspørselen vært begrenset. Vi klarer uansett ikke å konkurrere med de store, kommersielle spillprodusentene. Vi holder oss fagtro, ihvertfall foreløpig, sier han.

– Min teori er at det så mye spill at foreldre er takknemlige for en bok, som kan roe det hele ned, sier Tanja Hoel, prosjektleder i Cappelen Damm.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.