– Rock hard!
På treningsfeltet i Molde vil trener Ole Gunnar Solskjær ha hardere pasninger. Martin Linnes (21) gjør som sjefen sier. Han har også tatt Solskjærs oppfordring utenfor fotballbanen.
– Det er viktig å ha noe å falle tilbake på. Alle kan ikke bli fotballtrenere når karrieren som spiller er over. Og se på meg, 40 år og stadig gråere i håret. Det er ikke alle som vil bli som meg heller, sier Solskjær og ler.
Med støtte fra manageren har Molde fotballklubb inngått et samarbeid med Høyskolen i Molde.
– Det er uansett bra å ha noe annet å tenke på, utenfor fotballen, sier Linnes, som blir økonomistudent til høsten.
Lagkameratene Zlatko Tripic (20) og Knut Olav Rindarøy (27) er enige. De blir noen av de første som tester ut den åpne læringsplattformen «HiMoldeX.no» til høsten. Da kan de følge undervisningen via Youtube fra spillerbussen, flyplassen, sofaen eller treningsleiren.
Som første institusjon i Norge skal Høyskolen i Molde tilby komplette utdannelsesløp på nett til høsten, med videoer og kursmateriell som er gratis og åpent for alle.
«Reodor Felgen-løsning»
Initiativtageren er Per Kristian Rekdal, nyansatt førsteamanuensis uten frykt for overtidstimer. Det siste året har han testet ut plattformen, og produsert og lastet opp nærmere 100 videoer på høyskolens Youtube-kanal. De fleste er enkle videoopptak av forelesninger.
– Videomessig er dette en enkel, manuell «Reodor Felgen»-løsning, sier han, og nikker opp mot lerretet i auditoriet.
En Youtube-video der Rekdal forklarer og løser statistikkoppgaver spilles av.
– Kameraet henger i en krok, som jeg festet i lampen min hjemme. Det beste er å få tjenesten opp «fort og gæli», i stedet for å vente i fem år på den perfekte, tekniske løsningen. Så det er det vi har gjort dette semesteret. Prøvet og feilet, med et minimalt budsjett, sier Rekdal.
Lanserer hybridmodell
Etter flere år som forsker i utlandet, blant annet ved Imperial College i London, vendte fysikeren tilbake til hjembyen Molde i 2007. Han tok med seg gode ideer fra skolen, som er ranket som et av verdens beste universiteter, og en begeistring for åpne og gratis nettkurs – såkalte Massive open online courses (MOOC).
Les også: Her får du gratis elitestudier
Den voldsomme bølgen av nye, åpne universitetskurs har først og fremst vekket oppsikt det siste året fordi store, dyre, eksklusive kjemper som Harvard, MIT, Stanford og Princeton har ligget helt i front i publisering av gratis videoforelesninger.
– Hva slags effekt har dette i Norge, som allerede tilbyr gratis utdannelse til massene?
– Vi vil fortsatt kunne nå bredere ut enn til gruppen av barnløse 20-åringer som i dag tar utdannelse. Fleksibiliteten, synligheten og tilgjengeligheten den åpne nettundervisningen gir, gjør at vi også kan nå deltidsarbeidere, fotballspillere og folk som er i tidsklemma, sier Rekdal.
– Hvorfor skal Høyskolen i Molde gjøre dette, når man har mulighet til å følge Harvard-professorers kurs?
– Fordi vi på mange måter har tatt ut det beste fra MOOC-modellen. Per i dag kan man følge enkeltkurs ved Harvard, men ikke ta en hel grad. Hvis man tar en multiple choice-lignende eksamen, får man et kursbevis. Men per i dag er ikke det kursbeviset mye verdt, sier Rekdal.
Han har i stedet tro på en hybridmodell.
– Hos oss kan studentene få uttelling, det vil si studiepoeng og vitnemål, på linje med studentene som er på campus. Men det forutsetter at de kommer til Molde én gang i semesteret og avlegger eksamen. På den måten får vi kvalitetssikret opplegget. Vi får kontrollert at det faktisk er den aktuelle studenten som avlegger eksamen, og de får en ordentlig, klassisk skoleeksamen – i stedet for en quiz, sier Rekdal.
Ikke redd for studentflukt
For Høyskolen i Molde, som i dag har rundt 2400 studenter, ser de den nye plattformen som en mulighet for å tilknytte seg flere studenter i fremtiden. Hovedformålet med den nye plattformen er imidlertid å gi et bedre tilbud til skolens nåværende studenter, ifølge prorektor Kjetil Haugen.
– Er dere redde for studentflukt fra campus, når alt kan sees på Youtube?
– Slik som vi er finansiert, spiller det ingen rolle – så lenge studentene møter opp på eksamen og avlegger studiepoeng. På veldig lang sikt kan man i så fall tenke seg at ingen norske studenter studerer ved en norsk institusjon, men i USA over nettet. Men jeg tror ikke vi kommer dit. Man må ikke undervurdere hvor viktig studentene selv synes studentmiljøet er, sier Haugen.
Molde-spillerne er glade for at de ikke blir alene på laget om å bruke litt mindre tid på Fifa og litt mer på finansoppgaver i pausene mellom treningsøktene. Selv om konkurransemenneskene også øyner en mulighet her.
– Vi skal først og fremst hjelpe hverandre med å komme gjennom studiet. Det er fint at vi ikke er helt alene, selv om vi ikke er i forelesninger. Men det blir kanskje en kommentar eller to hvis en av oss gjør det bedre enn de andre, sier Rindarøy.
Drives av ildsjeler
– Jeg skal ikke si at vi har en tung ledelsesstrategi på å tilby gratis, åpen nettundervisning, sier prorektor Kjetil Haugen på spørsmål om hvorfor nettopp Høyskolen i Molde skal utvikle en slik plattform.
– Men vi gir Rekdal og andre ildsjeler støtte på veien.
Det blir også påpekt i Kunnskapsdepartementets «Tilstandsrapport i høyere utdanning», som nylig ble publisert. Rapporten vier et helt kapittel til «den voldsomme veksten» i gratis nettkurs.
«Inntrykket er at utviklingen av MOOCs så langt i stor grad har skjedd etter initiativ fra enkeltindivider», heter det i rapporten. NTNU-professor Arne Krokan trekkes frem som et eksempel. Han har som mål å lage Norges første MOOC fra høsten, i kurset «Teknologiutvikling og samfunnsendring».
Prorektor Haugen i Molde mener de har det som skal til for å ta den ett skritt lenger. Plattformen «HiMoldeX» skal omfatte alle skolens linjer. Den er inspirert av MOOC, men tilbyr hele studier og ikke enkeltkurs. Eksamen må dessuten avlegges på campus i Molde. Foreløpig har skolen brukt rundt 50.000 kroner på prosjektet, inkludert kamerautstyr og utvikling av en ny nettside.
– Det er en del sidrumpa institusjoner som har vanskelig for å teste ut nye ting. Vi er mindre, har færre beslutningsledd, og har dermed fleksibiliteten til å gjøre det, sier Haugen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.