Den typiske konsernsjefen i Norge er fortsatt mann i 50-årene med økonom- eller ingeniørutdannelse. Men nå har han stadig oftere begge deler.
– Antallet doble grader har økt de siste årene. 20 prosent av topplederne med høyere utdannelse innehar en grad fra to eller flere ulike fagretninger. Det gjelder særlig sivilingeniører som bygger på med for eksempel en master innen økonomi, finans eller ledelse, sier Kenneth Stoltz i Næringsforeningen i Trondheimsregionen, som siden 2009 har kartlagt bakgrunnen til de øverste lederne av Norges 500 største selskaper.
Se listen over toppledernes utdannelses-bakgrunn nederst i saken.
Liten vits etter 45
Også administrerende direktør Arne Gunnar Dokken i hodejegerselskapet Delphi Consulting sier han ser stadig flere doble grader hos kandidater de vurderer til lederstillinger.
Dokken sier en robust utdannelse aldri er feil, men at effekten varierer ut fra timingen.
– Når er det nyttig og når er det jålete å ta en ekstra grad?
– Jo mer kommersiell og forretningsorientert utdannelsen er, jo mer relevant er den for en lederkarriere. De som har dette som utgangspunkt når de dobler eller tripler utdannelsen, lager et større mulighetsrom for seg selv. Det må vi applaudere, hvis det er snakk om unge mennesker. 35 år, pluss minus, for å tenke på et tall, sier Delphi Consulting-sjefen.
– Hvis en person på 45 år med kanskje 20 års arbeidserf#229 spør oss om det er hensiktsmessig å ta en MBA på toppen, blir vi mer flakkende i bilkket. Hvis du tror du vil få mange ekstrapoeng hos oss som hodejegere og få mer spennende jobber, skal du tenke deg om to ganger, sier han.
Talentjakt på gatesmarte
Én av dem som bygget på utdannelsen i ettertid, er konsernsjef Rune Bjerke (53) i DNB.
Han droppet ut av studiene i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo.
Først i en alder av 37 år fullførte han utdannelsen, da han tok an «Master in Public Administration» ved Harvard University. Ifølge ham selv ga det «en utrolig tilfredsstillelse». Samtidig:
– Først og fremst var det en ego-greie, når sant skal sies tror jeg egentlig at livet ville vært det samme også uten den graden, sier Bjerke.
Nå slår han et slag for «gatesmarte» ledertalenter.
– Når jeg vurderer folk til posisjoner internt i DNB, jakter jeg ofte på ting som ikke står i CV-en. Det står ikke i CV-en om man er streetsmart for eksempel, men å ha en god dose med streetmarthet på toppen av en grad kan være viktigere enn mye annet, sier Bjerke.
Skal vise dem
Bjerke tror komplekser over manglende utdannelse kan gjøre at man presterer ekstra i arbeidslivet.
– Jeg tror at selv om man ikke innrømmer det overfor seg selv eller omverden, så har man alltid en irritasjon og et ørlite kompleks over det. Man vil gjerne vise alt og alle at man egentlig har mye inne i seg. På sett og vis kan det føre til at man strekker seg lenger som følge av at man mangler noe, sier Rune Bjerke.
– Anser du deg selv som streetsmart?
– Jeg gjorde ikke det da jeg var yngre, men jeg skjønner på sett og vis at det å vokse opp ved siden av Bjerkebanen ga noen kvaliteter, det også.
«Ikke et savn»
Sverre Thornes (53) i KLP styrer landets tiende største selskap med en bachelorgrad.
– Hadde du vært en bedre leder med mastergrad?
– Det er vanskelig å svare på. Planen var jo å ta en mastergrad, men så begynte jeg å jobbe, det var veldig spennende og så ble det aldri noe av. Jeg har ikke opplevd det som et savn.
– Hva slags utdanning bør unge med lederambisjoner ta?
– Jeg håper næringslivet også i fremtiden vil ha rom for å videreutvikle talenter selv om de ikke har masterstudier når de begynner. Det er en utfordring jeg gjerne sender til virksomhetene, sier KLP-sjef Sverre Thornes.
Ingeniør, doktor, økonom
Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg (56) er blant toppsjefene som helgarderte. Ved siden av sivilingeniørstudiet i Trondheim tok han bedriftsøkonomi på kveldstid.
– Jeg brukte to og et halvt år på dette studiet og endte riktignok opp med å ha to eksamener om dagen i noen perioder. Men det gikk, sier han.
Til slutt plusset Brandtzæg på med en doktorgrad i kjemi ved NTNU. Hydro-sjefen kan ikke peke på ett av fagene som mest relevant i lederjobben, men sier det er bredden som har vært mest nyttig.– Går det an å utdanne seg til leder?
– He, he, det finnes ikke en utdannelsesinstitusjon som gjør at man ender opp som konsernsjef. Det er sulten på kunnskap som er viktig for ledere. Når en tar en ganske solid utdannelse, lærer man å lære enda mer. Det er helt sentralt i en lederstilling, sier Brandtzæg.
I likhet med Rune Bjerke tror Hydro-sjefen det vil være plass til de «gatesmarte» i ledergruppen fremover, men:
– Det kan man bli uten å la være å ta grader på universitetet. Jeg begynte med sommerjobb på gulvet, gikk kvelds- og nattskift og lærte mye om kulturen i Hydro. Da ser man hvordan selskapet egentlig fungerer.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.