Hele 36 prosent av studentene sikter nå mot tre til fire års utdanning, mens kun 1 prosent av studentene har lagt planer for en utdanning på inntil to og et halvt år. Dette fremgår i rapporten «Levekår blant studenter 2010» som SSB la frem i dag. Sist gang undersøkelsen ble gjennomført i 2005 svarte 8 prosent at de ønsket en utdanning på inntil to og et halvt år.
- I utgangspunktet er dette en positiv trend, men det er trist at mange tar utdanningen bare fordi de er redde for å bli arbeidsledige, sier Kantardjiev.
Bachelor er ikke nok
Andelen studenter som hadde tatt en pause i studiene hadde sunket fra 22 prosent i 2005 til 14 prosent i 2010.
- Mange bedrifter har begynt å kreve at ansatte har høy utdanningsgrad, selv om ikke jobben krever det, sier Kantardjiev.
Han mener denne næringstendensen er negativ og kan legge ytterligere press på studentene.
- Bachelorgraden har mistet sin tyngde på arbeidsmarkedet, og det mener vi er veldig synd, sier Kantardjiev.
Mange studenter frykter hardere tider i jobbmarkedet og tror at nyutdannede er den mest sårbare gruppen, mener han.
Mange jobber ved siden av studiene
Bare tre av ti studenter har jobber som er relevante til studiet, viser tall fra SSB-undersøkelsen. Kantardjiev mener at det i dag er utrolig vanskelig å få relevante jobber før endt studium.
Samtidig oppga seks av ti studenter at de må ha jobb ved siden av studiene, fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til.
- Vi har i lengre tid ment at dette er et problem. Studentene møter krav om toppresultater, som er vanskelige å møte når en må jobbe ved siden av studiene. Det er ingen andre sektorer i samfunnet hvor det er helt nødvendig å jobbe ved siden av for å klare seg. Vi synes flere burde få muligheten til å være student på heltid, sier Kantardjiev.
Syv av ti studenter har stipend og lån som viktigste kilde til livsopphold, og ni av ti bruker opp hele studielånet hver måned. Bare 20 prosent av studentene har inntekt av eget arbeid som viktigste inntektskilde, mens fire av ti studenter mottar hjelp fra familien for å få endene til å møtes. Denne tendensen er sterkest blant de yngre studentene.
- Hjelp hjemmefra er med på å skape økonomiske skjevheter i studentmiljøet. Vi jobber for at studenter kan få velge å være heltidsstudenter uten økonomisk hjelp fra foreldrene, sier Kantardjiev.
Få eier egen bolig
De færreste studenter eier egen bolig. I dag leier 15 prosent av studentene bolig av Studentsamskipnaden, mens hele 56 prosent leier bolig av andre.
- Ikke alle har behov for å eie sin egen bolig i årene de studerer, men vi ser at prisene presses opp i leiemarkedet, og det gjør det vanskelig for studentene, sier Kantardjiev.
Han mener at mange studenter blir presset ut i et marked der de ikke er konkurransedyktige økonomisk mot de andre gruppene på markedet.
- Studenter blir også et press på allerede pressede boligmarkeder. Vi mener derfor at det burde tilrettelegges bedre for studentene i leiemarkedet, for eksempel ved å bygge flere studentboliger, sier Kantardjiev.
Den vanligste grunnen til at studentene velger studentbolig er lav husleie, og nærhet til lærestedet. Det er de yngre studentene som står for den høyeste andelen av de som ønsker å bo i studentbolig.
Les også: Flere studenter har formue
Færre blir kjent med foreleseren
Få elever blir godt kjent med faglærerne sine, viser undersøkelsen fra SSB. Færre tar også kontakt med lærerene for å stille fagspørsmål.
- Dette ser vi på som en negativ utvikling da, det tyder på at enkelte områder i utdanningen har mislyktes, sier Kantardjiev.
Til tross for mindre kontakt med faglærer svarte hele 95 prosent at de trives svært bra eller ganske bra på studiestedet, og 77 prosent har blitt godt kjent med andre studenter. Dette er en økning fra SSBs tall i 2005.
- At studentene trives er svært gledelig nyheter, det betyr jo blant annet at flere vil bli i studiene sine, sier Kantardjiev.
Les også: Rekordmange norske studenter til utlandet
3980 kroner for mat og møblert hybel på beste vest (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.