Siden januar har Andreas Krohg Stabell (20) bodd i Karibia, surfet, spilt ballspill og tatt 30 studiepoeng i idrettsfag ved Høgskolen i Finnmark – en skole i et fylke han aldri har besøkt.
– Jeg fikk høre om studiet gjennom venner og på studiemesser, sier Stabell.
Oslo-gutten var ferdig med befalsskolen til jul og har planer om økonomistudier i England til høsten. Da passet det fint med et halvtårsstudium på Cabarete i Den dominikanske republikk i mellomtiden.
Stabell er én av 16 norske studenter som studerer i Karibia dette semesteret, men som på papiret er registrerte studenter ved Høgskolen i Finnmarks avdeling i Alta.
Får penger per student
På Høgskolen i Finnmarks nettsider fristes det med «studier i verdens beste reisemål», kåret av Lonely Planet i 2013, og «praktisk undervisning ute på stranden, under palmene, i havet, i elver og i skogen.»
Skolen har en avtale med selskapet Studyaway om å tilby det halve året med idrettsstudier i Karibia. Skolen sørger for forelesere og rekruttering av studenter, mens Studyaway har det administrative ansvaret.
For det halve semesteret betaler studentene 38.000 kroner til Studyaway for boutgifter, og kan søke Lånekassen om støtte. Samtidig får Høgskolen i Finnmark penger fra Kunnskapsdepartementet for hver student som avlegger studiepoeng i løpet av Karibia-oppholdet.
«For mange tilbud»
NHO-direktør Kristin Skogen Lund bruker det tropiske idrettsstudiet ved Høgskolen i Finnmark som et eksempel på det hun mener er ulønnsomme studier.
– Motivasjonen er selvsagt at skolen får studenter de ellers ikke ville fått. For Høgskolen i Finnmark vil det lønne seg, men for samfunnet er det ikke like lønnsomt, sier Skogen Lund.
I år var det 1320 studievalg hos Samordna opptak. Med mastergradslinjer og andre studier utenom Samordna opptak har Norge 1900 studietilbud.
– Det er på tide å spørre om vi overinvesterer i utdannelse og har for mange tilbud. Det er sløsing samtidig som vi ikke klarer å få tilstrekkelig kvalitet i så mange tilbud, sier Skogen Lund.
Rekrutteringskanal
– Det er for så vidt en interessant diskusjon, om hvorfor man skal drive idrettsutdannelse. Men linjen innen tropisk idrett er viktig for rekrutteringen til de øvrige idrettsstudiene våre, sier rektor Sveinung Eikeland ved Høgskolen i Finnmark.
695 personer har Høgskolen i Finnmark som sitt førstevalg til høsten, viser nye tall fra Samordna opptak. Det gir under én førstevalgssøker per planlagte studieplass.
Les også: Her koster hver student 900.000 kroner
Studiet på Cabarete administreres av skolen selv og ikke gjennom Samordna opptak, fordi det kun er et halvtårsstudium. Ansvarlig for studieprogrammet, Anne Stokke, oppgir at de i år foreløpig har 20 søkere til rundt 30 plasser i høst. Snittet ligger på rundt 25 studenter i semesteret, ifølge Stokke.
– Studentene får mulighet til å trene svømming og livredding i havet, i stedet for i et basseng i Finnmark. De har også ballspill og friluftslivsundervisning i en annen type terreng, sier Stokke.
– Men det viktigste er kanskje at studentene i tillegg får et nytt perspektiv på vår velstand når de er på Cabarete. Når de skal ut og jobbe i skole eller idrettslag, og kanskje skal trene flyktningbarn, har de sett hvordan de lever. Studentene bor ikke der turistene bor, men lever med lokalbefolkningen og kommer tilbake med ny kulturforståelse, sier hun.
– Men hvorfor skal Høgskolen i Finnmark tilby dette?
– For å få nok studenter. Studiene på Cabarete er ett semester, og er en god rekrutteringskanal for videre årsstudium eller bachelorgrad i idrett hos oss – eller som del av lærerutdannelsen. På det meste har vi fått 21 studenter til studier hos oss etter semesteret på Cabarete, sier Stokke.
– Og på det laveste?
– Tre, nå i høst.
Andreas Krohg Stabell velger økonomistudier i England fremfor idrettsstudier i Alta til høsten. Likevel synes han semesteret på Cabarete er nyttig.
– I utenlandssammenheng er det veldig seriøst, og liknende studietilbud på Bali er antakelig bedre eksempler på unyttige studier. Vi lærer mye om andre kulturer, og har blant annet vært på tur til Haiti. Det gjorde inntrykk, sier han.
– Oppholdet her er også en god muliget til å lære meg spansk, og jeg har i tillegg engasjert meg i frivillig arbeid. Jeg føler jeg får mye mer ut av semesteret enn jeg ville fått i Alta.
NHO vil ha færre og bedre studier
I dag er det i stor grad studenttallet som styrer skolenes inntekter (se grafikk).
– Jo flere studenter skolene får inn, jo bedre økonomi og flere tilbud får de, sier Kristin Skogen Lund.
Denne ordningen ønsker NHO-direktøren å forandre på.
Hun vil heller ha en mer balansert finansieringsmodell som også gjenspeiler hvilken kompetanse som blir etterspurt og kvaliteten i utdannelsen
– Hvor god utdannelsen faktisk er, får ingen konsekvenser for skolene i dag, sier hun.
Skogen Lund advarer mot en utvikling der flere studier får overleve for lenge og at tilbud ikke blir tatt bort når nye kommer til. I stedet mener hun det bør være en sterkere konsentrasjon og klarere arbeidsdeling mellom utdannelsesstedene.
– Vi trenger færre og bedre studieprogram. Siden vi er et høykostland, er det viktig at vi klarer å bygge bedre kompetanse, sier hun.
Fusjonerer og utvider
Anne Stokke, ansvarlig for studieprogrammet på Cabarete, mener Høgskolen i Finnmark sikrer en god kvalitet på utdannelsen.
– Under oppholdet har studentene fire eksamener og 80 prosent fremmøtekrav. Vi har en professor, en dosent og flere førsteamanuenser som underviser på Cabarete, samt eksterne sensorer, for å kvalitetssikre undervisningen, sier hun.
1. august fusjonerer Høgskolen i Finnmark med Universitetet i Tromsø.
– Trenger dere da studier i Karibia for å få opp studenttallet?
– Det er andre studier som har enda flere slike tilbud enn oss. Cabarete-linjen er en veldig liten del av idrettssatsingen vår, sier rektor Sveinung Eikeland.
– Hos oss er i hvert fall studiet knyttet til idrett, som vi satser på i Alta. Gjennom fusjonen får vi en forsterket satsing på idrettsstudier, også i Tromsø, sier Eikeland.
En annen nordnorsk institusjon, Høgskolen i Nesna, tilbyr også idrettsstudier i varmere strøk. 29 personer har satt skolens årsstudium i idrett på Bali som førstevalg til høsten. 26 personer har søkt på den samme linjen i Sydney, Australia. Årsstudiet i idrett i Nesna har imidlertid kun tre førstevalgssøkere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.