- Jeg prøver å si det til folk rundt meg. Dersom noen er stresset, knust, har strøket i et fag og ikke vet hva de skal bli så husk, dette er ikke slutten, sier Hanne Høivik (27).
Hun droppet ut av yrkesfag, og begynte å jobbe i butikk.
Hun takket ja til alle vaktene, og 21 år gammel rykket hun opp til butikksjef på Kiwi-butikken på Joa i Rogaland. Etter overtakelsen har hun langt på vei doblet omsetningen og fått personalansvar for 27 ansatte.
- Du må gjøre en så god innsats som mulig i de jobbene du får, gjør det beste du kan hver eneste dag, sprudler Høivik entusiastisk via telefon fra Sola.
Ikke rett på trygd
Hun er ikke alene om å finne en vei inn i arbeidslivet uten høyere utdanning. I dag kom det en ny forskningsrapport som kaster nytt lys over de som dropper ut fra videregående skole.
– Man kan klare seg i arbeidslivet også uten videregående?
– Ja. Mest sannsynlig har man i beste mening sagt at ungdom må fullføre videregående ellers er de på fortapt og det er rett på trygd. Dette er ikke for å romantisere frafall, men det er altså ikke sånn i det norske arbeidsmarkedet, sier Håkon Høst, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).
De har på oppdrag fra NHO sett på om det er god nok tilpasning mellom yrkesfag og arbeidslivet.
Mer fra NHO-rapporten: - Slipper ungdom gjennom som ikke er kvalifisert
Vanligste vei går utenom skolesystemet
Funnene er oppsiktsvekkende, og viser at Reform 94 ikke har fungert optimalt med tanke på yrkesfaglig opplæring.
I 1994 ble det lagt opp til at man skulle gå to år på skole, deretter to år i lære og få et fagbrev som kvalifiserte til arbeid (2+2 modellen). Eventuelt kunne man etter to år hoppe over til en linje som ga studiekompetanse.
Slik skulle de unge enten ende opp med enten høyere utdanning eller et fagbrev, og sikre seg et levebrød i en fremtid som i større grad ville stille krav til formell utdanning.
Flest hopper av
Nå, 20 år etter, viser rapporten at den vanligviste veien inn til bransjene som «krever» fagbrev går utenom den såkalte 2+2-modellen.
De fleste som begynner på yrkesfag får hverken studiekompetanse eller fagbrev. De hopper av.
Bransjene som skal ta imot yrkesfagelevene, rekrutterer flest av avhopperne.
Med noen ytterst få unntak, som i elektrobransjen, er det vanligste fortsatt å hente inn ufaglærte eldre ungdommer eller voksne som får sin opplæring i bedriften.
Spesielt lys
Forsker Håkon Høst sier dette stiller hele utdanningsmodellen i et nytt lys.
– Er ikke fagbrev så viktig som man skulle tro?
– Nei, innenfor noen bransjer er det nok ikke det. Det betyr ikke at det ikke er et godt system for opplæring, men det å rekruttere lærlinger er i mange bransjer ikke den vanlige måten å rekruttere på, og har heller aldri vært det, sier Høst.
«Det synes å være en utbredt oppfatning at det i dag nesten ikke er mulig å komme inn i arbeidslivet uten formell kompetanse. Våre tall indikerer at dette langt på vei er en myte» står det i forskningsrapporten.
Les også: Preben Moen (23) fikk drømmejobben altfor tidlig
Siver inn i arbeidslivet
Ifølge tidligere forskning fra Nifu er 80 prosent av de som faller ut av videregående i arbeidsmarkedet etter fem år.
– De siver inn i arbeidslivet, begynner gjerne nederst, men det er behov for dem og de gjør viktige jobber. Det handler om å finne opplæringsmodeller som fanger opp denne gruppen, i stedet for bare å si at man må få ned frafallet gjennom at alle må gjennomføre i skolen. Vi må se på dette med nye øyne, i stedet for å bare forsøke å justere terrenget etter kartet, sier Høst.
– Som i 1994 spår alle fremskrivinger at det vil bli færre jobber for dem uten videregående utdanning?
– Jeg hører de sier det, men man vet lite om arbeidsmarkedet i fremtiden. I stedet baserer man seg på framskrivninger av utdanningstilbøyelighet. Når en tredjedel ikke gjennomfører videregående, kan man ikke samtidig si at det ikke vil være noen igjen i arbeidslivet uten videregående. Som vår rapport viser, er det ikke sånn at den tredjedelen som ikke gjennomfører havner på trygd, sier Høst
Vurderer fagbrev
Butikksjef Hanne Høivik kan nå ta fagbrev som en praksiskandidat, og har kjøpt bøkene som kreves. Lesingen lar likevel vente på seg.
- Føler du at du trenger fagbrevet?
- Ikke egentlig. Den dagen jeg får unger og de finner ut at jeg strøk på videregående, er det lett for dem å tenke at de kan gjøre det samme. Med et fagbrev står jeg bedre rustet i den diskusjonen, men jeg blir nok ikke flinkere i jobben min av det.
Les også:
<b>Milliardærarvingene studerer utenlands</b>
Virke-direktørens tips til unge ledere
NHO ønsker en tredje vei for skoletrøtte 16-åringer (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.