–Jeg ville på en måte bevise at jeg ikke er en tulling som bare droppet ut av skolen, sier Harald Olavson (25), daglig leder og gründer av Visumservice as.
Han sluttet andre året på videregående, og følte at han bare hadde ett valg: Å klare seg, og klare seg bra.
Ressurssterke mennesker som ikke passer inn i det norske utdannelsesløpet blir gründere, viser ny forskning fra Frischsenteret.
Mens de fleste jevnaldrende har brukt begynnelsen av 20-årene på å samle studiepoeng, har han og barndomskameraten Gustav Jebsen (25) bygd opp en bedrift som personlig følger opp visumsøknader ovenfor ambassader.
Visumservice as, som for alvor ble stablet på bena i 2009, har i år en omsetning på tilsammen 35 millioner kroner, ti ansatte og kontorer i Oslo, Stockholm og København. For virksomheten i Oslo alene er omsetningen på 25 millioner.
Liker å ta ansvar
– Jeg tror ikke at vi helt har klart å ta det inn over oss. Og det er kanskje like greit, for å unngå den største angsten for at noe skal gå galt, sier Olavson.
Det var han som opprinnelig fikk ideen til Visumservice da han jobbet i transportbransjen. Han fikk ofte i oppdrag å levere og hente visum på ambassader i Oslo, spesielt fra kunder bosatt i andre byer i Norge. Ofte var det problemer i form av forsinkelser, papirer som manglet, lange køer og hyppig endring av regelverk.
Gustav hadde samme erf#229 fra jobben som sykkelbud, og sammen valgte de to Hauketo-guttene å hoppe i det.
– Jeg liker å ta ansvar og finne ut av ting selv. Det var kanskje derfor jeg valgte denne veien. Men tar man en dårlig avgjørelse går det også bare ut over en selv, sier Gustav Jebsen.
I 2008 startet han på en bachelorgrad i økonomi, men skjønte fort at det ikke var noe.
– Jeg syntes ikke det var så fristende å følge saueflokken. Jeg så ikke poenget med å ta masse fag som jeg ikke var interessert i, eller ville få bruk for. Hvor mange er det ikke i dag som har en bachelorgrad i et eller annet?
Sin egen herre
Ifjor sørget selskapet for at rundt 12.000 søknader ble behandlet og innvilget. I år regner de med å ende opp på 15.000, inkludert legalisering av handelsdokumenter som skal være gyldige i andre land.
Med kontorer i København og Stockholm har Visumservice mulighet til å behandle visumsøknader også til de landene som ikke har ambassade i Norge. 75 prosent av kundene er bedrifter, som gjerne trenger visum til mange ansatte på kort tid.
– Det beste med denne tilværelsen er at det er ingen sjef som styrer deg, men bare kundene. Jeg er min egen herre, sier Jebsen.
Ikke A4
Olavson og Jebsen er på mange måter typiske gründere, skal vi tro Jens Fredrik B. Skogstrøm, doktorgradsstipendiat i samfunnsøkonomi ved Frischsenteret i Oslo.
Han har nylig gjennomført en studie av hvem som blir entreprenører, målt blant annet ved hvem som ifølge Brønnøysundregistrene starter eller driver egen virksomhet.
– Det som utkrystalliserte seg var at sannsynligheten for å bli gründer er større for smarte individer med lav utdannelse. Det vil si personer med et gap mellom evnenivå og tilsvarende utdanningsnivå, sier han.
Evnenivå ble målt ved å se på resultatene fra evnetester på sesjon i Forsvaret. Skogstrøm mener gründervirksomhet kan være en viktig utvei for dem som av en eller annen grunn ikke føler seg hjemme i det norske utdanningsløpet.
– Ressurssterke mennesker finner andre utveier når de ikke passer inn i A4-løypa.
BI-professor Heidi Wiig Aslesen mener imidlertid at utdannelse er en fordel for gründerspirer.
– Norge ligger på verdenstoppen i nyetableringer, problemet er at det er relativt få som overlever de første kritiske årene, sier hun.
Les mer her: – Entreprenørskap kan læres
Sender signaler
Skogstrøm ved Frischsenteret mener utdannelse gjerne fungerer som et signal utad til arbeidsgiver om at du er smart og kompetent.
– Det er ikke nødvendigvis slik at utdannelse er så relevant eller så nyttig for den jobben man ender opp i, men med en lang og vanskelig utdannelse signaliserer du at du er en attraktiv arbeidstager.
Forskeren peker på at det kan være mange grunner til at ressurssterke mennesker ikke føler seg hjemme i det formelle utdannelsesløpet, og at utdannelse vil medføre høyere kostnader enn for andre.
For eksempel kan dysleksi vanskeliggjøre læringen, man kan komme fra et miljø hvor utdannelse ikke er vanlig, eller det kan handle om personlighet.
– Hvis du er en urolig sjel som ikke passer til å sitte og høre på en foreleser i fem år, vil du ønske å utforske andre muligheter. Hvis du starter for deg selv kan du gjøre det bra uten å ha et formelt bevis på at du er flink. Slik kan disse personene likevel oppnå arbeidsoppgaver og et lønnsnivå som tilsvarer evnene.
Kilde: Ellen Dokk-Holm - småbedriftsøkonom, DNB