For første gang har man målt hvor fornøyde studentene i Norge er. Mandag publiseres resultatene i en søkbar nettportal der studentene forhåpentligvis lettere skal orientere seg i studietilbudene.
Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har fått tre millioner kroner til å etablere og drifte Studiebarometeret.
Overbooking
DN har fått tilgang til resultatene, som blant annet viser at ingeniør- og lærerstudentene er de minst fornøyde studentene i Norge.
Se resultatene fra Studiebarometeret nederst i saken.
– Det er ikke veldig overraskende, og sannsynligvis skyldes det at finansieringen for ingeniørstudiene er for dårlig, sier Steinar Pedersen, leder for NITO Studentene.
Han sikter til at ingeniørstudiene ligger i den nest nederste finansiererings-kategorien, og dermed utløser mindre statstilskudd enn for eksempel en medisinstudent. Dette gir, ifølge Pedersen, konsekvenser for utdannelsen.
– Det blir mindre oppfølging og veiledning, de tar inn for mange studenter og én av fem av våre medlemmer melder om at undervisningen mangler nødvendig utstyr, sier Pedersen.
Lavest score
Både lærer- og ingeniørutdannelsene har vært i sentrum for store rekrutteringskampanjer, og har vært et uttalt satsingsområde for både rødgrønne og blåblå regjeringer. Antall studieplasser innen ingeniørstudier har økt jevnt med statsbudsjettene.
Ingeniørstudentene er særdeles misfornøyd med oppfølging og veiledning. På en skala fra én til fem rangerer de oppfølgingen til 2,8. Det er blant undersøkelsenes laveste score.
– Dette er ikke videregående og vi har ansvar for egen læring, men jeg skulle ønske vi hadde bedre tilgang på foreleserne. Og når vi først har obligatoriske innleveringer, hadde det vært fint med et par setninger om hva som kunne blitt gjort bedre istedenfor bare «ok». Mange fagene her har ikke bare ett riktig svar, sier student Per Marin Hepsøe (25).
Han går på byggingeniør på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og har blant annet fag som betongdimensjonering. Et tema det finnes mange løsninger for, og det er i sånne tilfeller Hepsøe gjerne skulle hatt en pekepinn mot hva som var den beste måten å gjøre det på istedenfor bare et «godkjent».
Les også: Ingeniørene som sliter på jobbmarkedet
– Lærerne er helt overbelastet, og vi må være fire stykker på hver bacheloroppgave fordi lærerne ikke har kapasitet til å følge opp flere, sier medstudent Øyvind Askjem (26).
Begge understreker at de trives på skolen, selv om de «ser et klart forbedringspotensial». De begynte studiene sine i nyoppussede, men stappfulle lokaler.
– Det var helt fullt i auditoriene, og vi satt i gangene mellom stolene. Det endte opp med at folk sluttet å komme fordi de sluttet eller fordi de visste at det var fullt. Når du ikke finner et sted på skolen du kan sitte og jobbe, føler du deg med en gang mindre velkommen, sier Hepsøe (25).
Spekulerer ikke
Høgskolen er kjent med problematikken studentene skisserer.
– Studentene våre har meldt inn at de ønsker seg bedre tilbakemelding, men det øyeblikket vi trekker ressurser inn for å skrive detaljerte tilbakemeldinger på oppgaver må det tas fra et sted. Dette er en pågående diskusjon, sier Petter Øyan, dekan ved fakultet for teknologi, kunst og design på HiOA.
Les også: Én av fire ingeniører misfornøyd med studiekvaliteten
Han medgir at romsituasjonen har vært et problem for Høgskolen, men tror situasjonen er i ferd med å bedres. Ifjor undertegnet de to avtaler som skal sikre skolen nytt areal.
– Tar dere inn for mange studenter?
– Vi har ikke veldig stor overbooking, vi har overbooking, men vi spekulerer ikke i det, sier Øyan.
Ifølge Statistisk sentralbyrå bare 65 prosent av ingeniørstudentene som fullfører studiet i løpet av en femårsperiode.
Les også: Seks av ti er fortsatt studiesinker
– Hva slags tips har dere til myndighetene?
– Å sette ned kravene og ta inn flere er i hvert fall ikke løsningen, men det er jo det som skjer, sier student Askjem.
– Noe vi må komme tilbake til
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier han har «notert seg» NITO Studentenes problemstilling.
– Det er noe vi må komme tilbake til både i den varslede gjennomgangen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, og eventuelt i fremtidige budsjettprosesser, skriver han i en epost til DN.
Han har planer om å bruke Studiebarometeret aktivt.
– Studentenes oppfatninger gir ikke hele bildet av hvor god kvaliteten er, men er viktige tilbakemeldinger til institusjonene om hva de bør bli bedre på. Jeg vil bruke resultatene til å rette klare forventninger til institusjonene om hva de bør konsentrere kvalitetsarbeidet sitt om.
Studiebarometeret
1 er dårligst, 5 er best.
Studentenes dom over utvalgte studieprogram