– Jeg søkte fordi jeg har interesse for realfag, og fordi det alltid blir sagt at ingeniører får jobb uansett. Også underveis i studiet fikk jeg inntrykk av at det var jobber å få, sier Kjerstin Hamre Wiberg (27).
Våren 2006 var hun ferdig med året på utviklingsstudier. Det var gøy, tenkte hun, men ikke noe man får jobb av. Derfor søkte Wiberg seg inn på ingeniørlinjen.
Nå, fire år etter at hun ble ferdigutdannet ved Høyskolen i Oslo, vender hun tilbake til skolebenken. Få jobber og dårlige utsikter gjør at hun gir opp karrieren som kjemiingeniør. Til høsten rykker hun tilbake til start og begynner på en annen ingeniørlinje.
– Et søk på «kjemiingeniør» på Finn.no gir null treff i Oslo og Akershus. Hvis jeg deler det opp, finnes det etr par ledige stillinger, men ingen aktuelle eller relevante, sier Wiberg.
Annen virkelighet
Tre av fire nyutdannede ingeniører ifjor var sikret jobb allerede før de var ferdig med utdannelsen. Innen et halvt år oppga hele 92 prosent å være i jobb, de aller fleste i fast stilling, viser ferske tall fra Norges ingeniør- og teknologorganisasjons (Nito).
Les også:
Wiberg møtte imidlertid en annen virkelighet som nyutdannet. Etter fire vikariater og halvannet år fant hun én relevant, fast stilling.
– Det er denne jobben jeg har nå, men det er ikke en type jobb jeg ser meg selv i flere år fremover i tid. Når det generelt nesten ikke er jobber å få som kjemiingeniør, er det få muligheter for forandring. Derfor søker jeg meg til en annen retning, sier hun.
Lokket med stillinger
Også studiekameraten Eirik Thorgaard (28) har sett seg nødt til å omskolere seg. Han begynte rett på en mastergrad i 2009, uten at det har gjort jobbjakten noe lettere. I høst startet han på PPU (praktisk-pedagogisk utdannelse) for å bli lærer. Det var ikke det han så for seg da han startet på kjemiingeniørlinjen i 2006.
– Det vi alltid ble lokket med, var at det var mange ledige ingeniørstillinger som ventet på oss etter endt utdannelse. Men de unnlater å si at det kun gjelder for visse linjer, sier Thorgaard.
Thorgaard sier han finner jobber, men at det stort sett er vikariater eller korte engasjementer med enkle analyseoppgaver på laboratorier.
– Mange blir også ofte satt i en konsulentjobb, og blir en høyt utdannet selger for laboratorieutstyr. Det var ikke det jeg så for meg å bruke mastergraden til, sier han.
– Anbefaler du kjemiingeniørstudiet?
– Hvis du virkelig brenner for det, men se på jobbmarkedet innenfor ingeniørlinjen du tenker å søke på først, sier Thorgaard.
Roper på oljefolk
– Vi har ikke mange forespørsler etter kjemiingeniører, sier Geir Dølvik, administrerende direktør for Manpower Group-eide Experis, som blant annet driver med utleie og rekruttering av ingeniører.
Tidligere i år etterlyste han på 10.000 nye ingeniører. Dølvik presiserer at etterspørselen først og fremst gjelder ingeniører til olje- og gassbransjen.
– Dette er fagdisipliner som struktur, mekanikk og elektroautomasjon. Men også innen bygg og anlegg er det et stort behov. Biologi og kjemi har ikke den samme graden av underdekning, sier han.
Anbefaler videreutdannelse
Førstelektor Ragnhild Augustson på kjemilinjen ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA), råder studentene sine til å utdanne seg videre til å bli prosesskjemikere etter bachelorgraden.
– Det er det størst behov for – særlig i det private næringslivet, sier Augustson.
HiOA har ikke noen eksakt oversikt over hvor ingeniørstudentene ender opp, men Augustson sier at arbeidsmarkedet for bio- og kjemiingeniørene er veldig varierende.
– Noen år går nesten alle ut i jobb med én gang, mens andre år er det tregere arbeidsmarked og mange som i stedet velger å gå videre på master, sier kjemilektoren.
15. april er det søknadsfrist til høyere utdannelse. Hverken Geir Dølvik eller Ragnhild Augustson vil fraråde ingeniørspirer å søke seg til bio- eller kjemilinjene.
– Det er et fryktelig interessant felt, som mange velger av interesse. Det synes jeg må være greit. Arbeidsmarkedet er litt trangere, men gjør de det bra, er det jobb å få. Min erf#229 er at om du har middels eller gode karakterer, får du jobb. E-studentene slukes ikke opp av arbeidsmarkedet – uansett hva slags ingeniørlinje de har gått, sier Augustson.
Les flere saker fra DN Talent
Her er studentene vi trenger i fremtiden
«Rå kamp om de nyutdannede»
Fra student til statsborger (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.