– Jeg tror ikke jeg er smartere enn andre, men jeg har visst litt talent for planlegging. Utfordringen er å legge opp løpet, sier Egil Hauge (32).

Kun utstyrt med et fagbrev som tv-operatør fra 2002 og ti års arbeidserf#229 satte han seg på skolebenken for å ta en bachelorgrad i økonomi og administrasjon.

Det normerte løpet er 30 studiepoeng hvert semester, men allerede etter første semester doblet Hauge antall studiepoeng. Hans tredje semester ble også bachelorgradens siste. Da tok han 90 studiepoeng på én høst, og ble ferdig med graden halvannet år før tiden.

En mann i oransje klær
Noe av motivasjonen var å bli ferdig til jernbanesesongen som starter ved påske, Hauge driver eget selskap og jobber på banen med sikkerhetsarbeid.

– Kort sagt er jeg en mann med oransje klær som er ute på jernbanelinja, forklarer han.

– Hvorfor ville du studere?

– Jeg har hatt lyst til å bidra på strategisk nivå, men har ikke fått det. Nå var jeg sulten på kunnskapen og muligheten, og hadde lyst på intellektuelt påfyll.

Les også: Peder (30) ble best av 500 studenter fra 80 land på eliteskolen INSEAD. Se timeplanen hans her.

Nye ord
Det var Romsdals Budstikke som først skrev om den atypiske studenten, og på hjemmesiden til Høgskolen i Molde har han selv lagt frem karakterene sine. Racerløpet endte med et snitt rundt B.

– Jeg har tross alt et eget selskap, og så klare synergier med tanke på regnskap, skattelovgiving og slike ting. Det kan jo hende at jeg har kunnet noe fra før underbevisst, og har lært nye ord på det, sier Hauge.

– Jeg pleier å si at hver dag er en erf#229. Man lærer mye også når man ikke går på skole.

Flere velger utradisjonelt
Gisle Hellsten, leder for karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, ser at flere studenter velger utradisjonelle studieløp. Han mener dog at hurtigmetoden ikke nødvendigvis er å anbefale den yngre garde.

– Er du fersk og 24 år uten arbeidserf#229 vil det være en større risiko. Da ville jeg heller brukt normert tid, og oppnå så gode karakterer som mulig istedenfor å skippe et semester eller to. Unntaket er selvfølgelig de få som klarer å kjøre supertempo og oppnå meget gode resultater, sier Hellsten.

– Er det flere som velger å ta utdannelse i voksen alder?

– Absolutt. Her på Universitetet i Oslo er snittalderen ganske høy, noe som også skyldes at mange registrerer seg som pensjonister. Så har du de som trenger formell kompetanse for å være i stand til å ta et karriereskifte, sier Hellsten.

Les også: Tre talenter om hvordan de kom seg gjennom 20-årene uten å bli utslitt

Vil ikke skreddersy
For at det skal være mulig å avlegge studiene på under normert tid må mye klaffe, eksamener må for eksempel ikke skje samtidig. Dekan Ottar Ohren ved Høgskolen i Molde vil ikke legge opp studiene spesielt for å tiltrekke seg hurtiggående studenter med raske ambisjoner.

– Vi skal legge opp et løp som skal passe det store flertall, og erf#229ene viser at det allerede er krevende nok for dem, sier Ohren,

– Når man hører slike historier er det lett å tenke at det ordinære studieløpet er litt lett?

– Vi vil jo hevde at det ikke er det. Det er klart at veldig arbeidsomme og strukturerte studenter med gode arbeidsvaner kan gjøre det på kortere tid. Vi ser det også på studier med utenlandske studenter. De tar gjerne flere studiepoeng enn de norske, men har da også reist langt for dette og er i større grad heltidsstudenter, sier Ohren.

Les også: Preben Moen (23) fikk drømmejobben altfor tidlig

Knut Hauges studietips

  • Jeg har et åpent sinn og aksepter at jeg ikke forstår alt i begynnelsen av semesteret.. Jeg vurderer kursene og forelesningene, slik at jeg kan legge opp riktig studieteknikk for hvert enkelt fag. En faglærer jeg setter pris på er utrolig viktig for motivasjonen min.
  • Jeg følger min egen plan, oppnår forståelse for faget gradvis og gjør det som er obligatorisk. Flere fag overlapper hverandre, så jeg får synergieffekt. Jeg melder meg opp til flere kurs enn jeg tar. Det er ikke farlig, for du kan melde deg av like før eksamen.
  • Jeg går på forelesninger. Det gir en sosial ramme, så jeg føler at jeg er en del av noe.
  • Jeg blir engasjert. Noen obligatoriske oppgaver tar virkelig tak i deg. De er interessante. Og etter cirka to tredjedeler av semesteret, så begynner jeg å se lyset.
  • Jeg leser ikke mye lærebøker. Det avhenger av lyst og behov. Inntil det motsatte er bevist, så er lærebøker oppslagsverk.
  • Jeg noterer lite på forelesninger og ser mange forelesninger på YouTube. HiMoldeX bruker jeg, men jeg det fins også mye bra internasjonalt. Jeg ser forelesninger fra Yale, Harvard og MIT.
  • En god kollokviegruppe er viktig. Det sosiale aspektet gir meg ekstra motivasjon. Jeg lærer mye av de andre. Det kan være små ting, et drypp her og et drypp der. Det kan være nøkkelinformasjon for å komme videre.
  • Fra åtte om morgenen til fire på ettermiddagen følger jeg forelesninger. Obligatoriske innleveringer gjør jeg på ettermiddagen. Noen ganger blir det mer enn jeg klarer å gjennomføre. Da tar jeg det viktigste først.
  • Jeg studerer 70, 80 og 90 timer i uka, men når jeg går tom for motivasjon så slipper jeg alt som heter studier og ser TV-serier hele døgnet. Når det blir kjedelig, er jeg klar for studiene igjen.
  • Jeg liker eksamener. Da føler jeg mestring. Hele semesteret er en forberedelse til å levere det faglæreren vil ha i løpet av de få timene en eksamen varer. Jeg har i løpet av semesteret skapt meg et inntrykk av faglæreren – det er nesten en psykoanalyse av vedkommende. Jeg bruker også – helt metodisk – obligatoriske oppgaver, tidligere eksamensoppgaver og fasiter til å danne meg et inntrykk av hva oppgavene blir og hvordan de skal besvares. Jeg liker å ha visuell oversikt over pensum, så jeg legger gjerne ark med hovedpunkter og den røde linjen ut på gulvet så det fyller hele rommet. Og jeg lager mentale jukselapper. Skriv det 100 ganger, så kan du huske hva som helst av lister og tabeller. Det tar deg et par timer.
  • På eksamensdagen er det viktig å ankomme tidsnok og ha med seg det man trenger – og å være så uthvilt som mulig. For meg er det oppkjøringen til eksamen som er den virkelige prestasjonen – nå skal jeg bare få ut alt jeg sitter inne med. Jeg tar de letteste oppgavene først, og sparer ikke på arkene. Er en oppgave vanskelig, så lar jeg underbevisstheten jobbe med den en time før jeg løser den. Jeg lar det modne. Det er tidspress på eksamen, og jeg sitter alltid ut hele eksamenstiden.
Kilde: Høgskolen i Molde

Flere saker fra DN Talent

Vis alle stillinger

Du kan studere økonomi 35 steder i Norge

Snublefare for ferske meglere med spisse sko

- Jeg skulle gjerne hatt flere grader, jeg (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.