Mens børsene raser i Europa og ungdomsarbeidsledigheten stiger, er det lite som bekymrer oljestudentene i Stavanger.

– De fleste i klassen har fått jobb. Hvis ikke er det fordi de ikke vil ha en. Vi føler oss bortskjemt som går på petroleum, forteller Bjørnar Høie (27).

Sammen med Odd Vinsevik (25) tar de begge en mastergrad i petroleumsteknikk ved Universitetet i Stavanger (UiS), og har blitt invitert på middag og bedriftspresentasjon av oljeserviceselskapet Halliburton. Studentene jobber begge deltid for Schlumberger og Conoco Phillips, og har allerede fått flere jobbtilbud.

– Noen selskaper hører vi aldri noe fra, men veldig mange andre er ivrige etter å vise seg frem. De kommer på skolen med gratis pizza og brus, deler ut billetter til konserter og inviterer på julebord. Statoil gjør så mye at jeg nesten er litt skeptisk til dem nå, ler Vinsevik.

Studentene Marie B. Randby (23) og Tonje Immerstein (22) bekrefter. De går første året på petroleumsteknikk, men er allerede invitert på bedriftspresentasjon og middag.

– Det er mye bra opplegg for oss. De kommer ofte på skolen med pizza og brus, sier Randby

Kamp om ingeniører
Det er som kjent stor mangel på ingeniører, men det står ikke nødvendigvis på studentene. I høst var det 3191 kvalifiserte søkere som hadde femårig sivilingeniør som sitt førstevalg, antall planlagte studieplasser var 1876. På petroleumsstudiet til Vinsevik og Høie kjempet 115 kvalifiserte søkere om 45 plasser på den femårige linjen.

Halliburton skulle gjerne sett at de hadde flere å velge mellom, nå kjemper de om arbeidskraften i et marked som ble ekstra stramt etter nytt oljefunn.

– Vi trenger flere geologer og ingeniører, og det har blitt utdannet for få i mange år, sier Ann Sesilie Tekfeldt, kommunikasjonssjef i Halliburton.

For å sikre seg arbeidskraft har de events som middager, bedriftspresentasjoner og er en av flere sponsorer for klasseturer for petroleumsstudenter til Houston og Brasil hvert år. De har også fornyet sin «employer branding»-profil.

– Vi må legge oss i selen for å vise de folkene vi vil ha hva de kan få av oss. I vår bransje er vi godt kjent, men vi ønsker å strekke oss for å bli enda mer attraktive som arbeidsgivere siden arbeidsmarkedet er stramt nå, sier Tekfeldt.

– Tror du middager kan være utløsende for at man vil jobbe hos dere?

– Ja, det tror jeg. Samtidig som de har en hyggelig kveld møter de representanter for Halliburton, og det bidrar til at de får en positiv opplevelse av selskapet og kanskje vil søke seg til oss.

Geologer foran historikere
– Behovet i arbeidsmarkedet er helt åpenbart større enn det man greier å utdanne ved universitetet, særlig innenfor petroleumssektoren som nå skal nordover og samtidig håndtere nye, store funn i Nordsjøen, sier Erik Strøm, samfunnspolitisk direktør i Tekna, fagforeningen for 57.000 medlemmer med masterutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap.

Han peker på at flere søker seg til de lengre realfaglige utdannelsene, men mener at dette ikke gjenspeiles i flere plasser. Spesielt peker de på behovet for geologer som er ønsket til både oljeleting, rassikring og leting etter mineraler i Finnmark.

– Studietilbudet nå reflekterer ikke hva samfunnet trenger mest. Vi skal utdanne historikere, men det er ikke det samme for næringslivet om du utdanner mange historikere eller mange geologer. Men på sett og vis er det det samme for universitetene om de utdanner mange historikere og geologer, det er for lite prisforskjeller mellom dyre og mindre dyre utdanninger, sier Strøm.

Tekna ønsker en betydelig økning i studieplasser, og at en stor del av disse er forbeholdt realfag og teknologi.

– Skolene og utdannelsesinstitusjonene må sette seg ned og finne ut hva som er problemet. Vi har sagt det i Stortinget, men det er som å rope i skogen, sier Strøm.

Dagens situasjon gir lukrativ lønnskonkurranse for nyutdannede.

– Blir du sivilingeniør i Norge, vil du ha det riktig godt. På kort sikt får våre folk en god lønnsutvikling, men på lang sikt vil vi tape til utenlandske virksomheter hvis vi ikke utdanner nok folk.

 

835 nye plasser

– Ingeniørutdanning er topp tre fagområder vi prioriterer, sier Tora Aasland forsknings- og høyere utdanningsminister.

For å bli sivilingeniør kan man enten søke seg inn på en femårig linje, og da kreves det etter tre år gjerne et visst karaktersnitt for opptak til de to siste årene. I tillegg kan norske og internasjonale studenter vanligvis søke seg til de siste to årene eller eksterne mastergrader, slik at man tilsammen får femårig mastegrad i teknologi.

I 2009 og 2011 finansierte Kunnskapsdepartementet (KD) opprettelsen av til samme tilsammen 835 nye studieplasser innen ingeniørfag, realfag og teknologi.

– Så er det slik at hver utdanningsinstitusjon må følge opp, og de har en viss fleksibilitet til å tilpasse sine tilbud. Vi vil at de skal prioritere dette, og de har også muligheten til å prioritere selv. Jeg ser at de langsomt, men sikkert at følger godt opp, sier Aasland.

På treårig ingeniørutdannelse er det god dekning mellom plasser og kvalifiserte førstegangssøkere. Det er etter bachelorgraden nåløyet blir trangt. Aasland tror døren vil bli bredere også her.

– Men på femårig sivilingeniør er det bare studieplasser til en tredjedel av de som har dette som sitt førstevalg?

–- Ja, her er det færre studieplasser enn søkere, utdannelsen er dyrere og den beste uttellingen får skolen om man bruker midlene på den treårige bachelorgraden. At mange ikke kommer inn er et tegn på at det er et godt studium og attraktivt å utdanne seg. Vi har ikke tenkt å gjøre noe med opptakskravene, og det er heller ikke bare for å få inn de beste. For høyskoler og universitet går det noen grenser for ressurser både på materiell og personer.

En ny rammeplan fra KD legger nå til rette for at ingeniører på bachelornivå kan ett «spesialiseringssemester».

– Dette er en mulighet til å tilby spesialisering som næringslivet trenger, for eksempel petroleumsbransjen, og den trer i kraft nå, sier Aasland.

 

45 av 100 fra utlandet

NTNU melder om stabile og gode søkertall til sine to «oljemastergrader» og tar opp rundt 100 studenter hvert år. Mens Universitetet i Stavanger utvidet tilbudet med en ny mastergrad i «Petroleum geosciences engineering» denne høsten og starter en ny master i boring- og brønnteknologi neste høst, har ikke NTNU lignende planer.

– Vi har diskutert det, men oljepriser går litt opp og ned, og vi ønsker heller å holde et stabilt volum på uteksaminerte kandidater. I 1999 falt oljeprisen til under ti dollar, og da falt søkingen hit tilsvarende, sier Jon Kleppe, styrer ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk på NTNU.

Vis alle stillinger

At Norge er et av få land der utdannelse er gratis og undervisningen foregår på engelsk har gitt sine utslag. Av de rundt 100 masterstudentene er omtrent 45 utenlandske.

– Norge er et anerkjent oljeland og teknologisk ledende. De to siste årene har vi hvert år hatt studenter med rundt 25 ulike nasjonaliteter, de fleste fra andre oljeproduserende land.

Les også:
<b>«Rå kamp om de nyutdannede»</b>
Flyboom fører til ingeniørmangel
Gir deg 300.000 i året under utdanning + livslang karriere som ingeniør - hvis du vil (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.