– Mitt inntrykk er at det er ganske tilfeldig hvem på kullet mitt som har fått turnusplass og ikke. Etter seks år med tøffe studier fortjener vi å bli behandlet på en rettferdig og ordentlig måte, sier medisinstudent Mari Helene Solum (27).
Hun er blant de rundt 900 medisinstudentene som søkte om turnusplass i vår. Som én av rundt 450 fikk hun en stilling. Konkurransen om høstens turnusplasser har vært knallhard, etter at ordningen for ett år siden ble endret fra trekningsbasert til søknadsbasert opptak.
Turnusopphold er ikke lenger nødvendig for legeautorisasjon, men for all videre spesialisering og de aller fleste legestillinger er det nødvendig å ha vært gjennom den 18 måneder lange praksisperioden. DN har vært i kontakt med flere medisinstudenter som er frustrerte over den søknadsbaserte ordningen, men som ikke ønsker å stå frem i frykt for ikke å bli tildelt turnusplass i neste opptaksrunde.
«Utspekulerte ansettelser»
– Det er ingen tvil om at det er mange historier om at mange bruker kontaktene sine, og at mange er blitt lovet jobb før ansettelsesprosessen er ferdig, sier leder Bjørg Bakke i Norsk medisinstudentforening.
Hun mener problemet bunner både i ressursmangel og en ukultur rundt ansettelser til både vikariater og faste stillinger, og viser til rekrutteringen til årets sommerjobber ved Stavanger universitetssykehus. Sykehuset innrømmet tidligere i år i fagbladet Dagens Medisin at åtte av tolv sommerjobber gikk til barn av leger.
– Dette er ikke en ny problemstilling, men nå gjelder det også turnusplasser, sier Bakke.
Hun mener problemet har oppstått fordi det tidligere ikke var så stor konkurranse om legestillinger.
– Vi fikk en kultur hvor mange stillinger i praksis gikk i arv. Dersom faren din jobbet på sykehuset, fikk du også jobb der. I dag er det mange flere studenter og få turnusplasser, slik at konkurransen er mye tøffere enn tidligere. Men rekrutteringspraksisen har ikke nødvendigvis endret seg, sier Bakke.
Ifølge Helsedirektoratet sendte medisinstudenter tilsammen 15.000 søknader til de 455 stillingene i vårens opptak. Ettersom sykehusene ikke har fått innvilget ekstra ressurser til rekrutteringsprosessen, må utgiftene tas av et allerede stramt budsjett.
– For alle som ikke kjenner noen, kan det jo være et problem bare å få søknaden sin lest. Det sier seg selv at arbeidsgiver gjerne tyr til enkle løsninger, og det er å ta dem man kjenner fra før. Særlig ved små og mellomstore sykehus har vi sett uheldige og utspekulerte tilfeller av ansettelser. Der har man ikke den samme personalkompetansen som ved de større sykehusene, sier Bakke.
Legeforeldre tar kontakt
Flere av sykehusene DN har snakket med, bekrefter at de mottar henvendelser fra helsepersonell utenfor sykehusene som ber sykehusansatte legge inn et godt ord for en sønn, datter eller venn. Avdelingssjef for HR, forvaltning og ressursstyring ved Sykehuset Innlandet, Irene Sætran, sier at slike henvendelser nesten uten unntak sendes til personalavdelingen.
– Slik blir de gjort synlige, og da kan vi passe på at de ikke tillegges vekt, sier hun.
– Hva med kommunikasjon internt mellom kolleger på sykehuset – registreres det?
– Det uformelle har jeg mindre oversikt over, men det er noe vi har prøvd å være ryddige på, sier Sætran.
Hun kan hverken bekrefte eller avkrefte at noen av turnuskandidatene ved Sykehuset Innlandet er barn av leger som jobber på sykehuset eller i regionen.
Helse Bergen bekrefter overfor DN at en av studentene som har fått turnusplass denne høsten ved Haukeland sykehus, har en forelder som jobber som lege ved sykehuset. Fungerende personal- og organisasjonsdirektør Anne Randi Skirbekk presiserer at de fikk vite dette etter at kandidaten var ansatt.
– Tilfeldig og urettferdig
Mari Helene Solum (27) hadde 16 ukers praksis i Molde da hun studerte medisin i Trondheim. Deretter fikk hun sommerjobb med midlertidig legelisens ved det samme sykehuset ifjor.
– Det ga meg nok en fordel da jeg søkte om turnusplass nå. Jeg er ikke fra Molde opprinnelig, men de ønsket folk med ansiennitet i Møre og Romsdal. Det skiller seg fra det å få jobb nærmest bare ut fra at det er faren din som er overlege. Det er det flere som har fått, sier Solum fra Åsgårdstrand.
Hun er nettopp ferdig med medisinstudiet og var en av de heldige som fikk turnusplass i første runde. Solum mener familiære bånd påvirker ansettelser både av sommervikarer og turnusleger.
– At folk har bekjentskaper, er vanskelig å unngå. Men de som har foreldre som er leger, får ofte relevante sommerjobber tidligere i studieløpet. Dermed har de mer erf#229 og får en fordel når de søker om turnusplass. Da blir det en skjevfordeling, sier Solum.
– Mitt inntrykk er at det er ganske tilfeldig hvem på kullet mitt som har fått jobb og ikke. På sykehuset i Molde hadde de lest alle 400 søknadene de fikk, og jeg fikk inntrykk av at det var en ryddig ansettelsesprosess. Men noen sykehus har vært helt åpne om at de for eksempel har delt søknadsbunken i to og bare lest gjennom den ene delen. Det blir fryktelig urettferdig, sier hun.
Ifølge Helsedirektoratet fikk hver stillingsannonse for turnusplasser mellom 230 og 530 søknader.
– Jeg skjønner at det er frustrerende og tidkrevende å vurdere 500 søkere, særlig når sykehusene ikke har fått ekstra ressurser til å gjøre det. Likevel synes jeg vi, etter seks tøffe år med studier, fortjener å bli behandlet på en rettferdig og ordentlig måte, når det først skal være søknadsbasert turnus, sier Solum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.