– Mange er usikre. Noen blir rådet til å hoppe på før det er for sent, andre steder blir de anbefalt å vente, sier Sunniva Bjørnstad (24).
Rundt henne snakkes det om bolig og prisnedgang nesten hele døgnet. Det er temaet blant medstudentene, som går sisteåret på Universitetet i Stavanger, og på jobb i studentfilialen til DNB, der hun er banksjef.
Sammen med ni andre studenter hjelper 24-åringen andre unge i Stavanger som har spørsmål om førstegangslån, spareavtaler og forsikringer på kveldstid. Dem er det mange av.
– Spesielt Stavanger er blitt hypet de siste årene, og mange har fortsatt lyst til å ta del i prisoppgangen. Men folk leser jo aviser, og når det nå kommer spådommer om prisfall er det færre og færre som tror at veksten vil vare evig, sier Bjørnstad.
– Jeg har en venninne som solgte en leilighet for kort tid siden. Kvadratmeterprisen var 82.000 kroner. Det er nok mange som lurer på om det var et godt kjøp, sier Sunniva Bjørnstad.
Redd for bomkjøp
Det er ikke bare i Stavanger at usikkerheten merkes. Tirsdag denne uken satt Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry Management Consulting, i nettmøte med DN. no-leserne . En stor del av spørsmålene han fikk inn var fra unge, usikre førstegangskjøpere: «Har jeg gjort et bomkjøp, og burde jeg ha ventet?» spurte sisteårsstudent Maria.
«Bør jeg ta steget og kjøpe bolig nå, eller bør jeg vente noen år og se om markedet roer seg?» ville den 21-årige studenten Anna vite.
– Jeg skjønner at mange lurer. Vi er i en situasjon der noen spår videre økning, samtidig som det pekes på risikoelementer for at det vil snu. Da blir beslutningen veldig vanskelig å ta, sier Roger Bjørnstad.
Les også: Spår nedtur i boligmarkedet
Risikabel ettroms
Han mener det reelle behovet for bolig må veie tyngre enn lysten til å tjene penger.
– Timingen av ditt første boligkjøp er alltid forbundet med risiko. Men hvis du har et langsiktig behov for å bo er det å kjøpe bolig nå like lurt som det har vært, og kommer til å være, sier Bjørnstad.
– Hvis du ønsker å tjene penger er resonnementet annerledes. Da blir tidspunktet for når du kommer inn på boligmarkedet mer viktig for hvor økonomisk heldig du kommer ut av kjøpet, sier han.Bjørnstad mener de unge som kun har råd til en ettroms som sin første bolig er særlig utsatt.
– Risikoen øker hvis du presser økonomien for i det hele tatt å få råd til egen bolig. Da kan du måtte komme til å selge boligen dersom renten stiger. De små leilighetene har nok et større fallpotensial.
Rett på rekkehus
Han understreker at han ser et Norge med sterk inntektsutvikling, lavt rentenivå og et underliggende press på boligmarkedet i lang tid fremover.
– Men med en presset økonomi er du prisgitt de mer kortsiktige svingningene, sier Bjørnstad.
– Det er forferdelig sløsing med ressurser å gå trinnene fra toroms via treroms til rekkehus. Start rett på rekkehuset når du skal etablere deg – vel å merke hvis du er ferdigutdannet og i en karriere- og familiemessig stabil situasjon. Er du trygg på valgene du har tatt, er det ingen grunn til å spytte i glasset. Da er det bare å kline til, sier Jan Andreassen, sjeføkonom i Terra Gruppen.
– Ikke alle har økonomi til å hoppe direkte til rekkehus?
– Det er derfor jeg er imot egenkapitalkravet på 15 prosent. Er lønnen, yrket og privatlivet stabilt kan du fint takle et stort lån, sier Andreassen.
I likhet med Roger Bjørnstad advarer han mot at lysten til å tjene raske penger skal ta overhånd.
– Jeg er litt imot at studenter spekulerer i boliger. De er «young, free and single – and always ready to mingle». Det er hovedutfordringen, de vet aldri hvor studiene, jobben eller kjærligheten tar dem. Et boligkjøp kan sette deg fast når du egentlig ønsker fleksibilitet. Selger man før det er gått fire år går vinningen fort opp i spinningen, sier Andreassen.
Har kriseplan
Sunniva Bjørnstad (24) kjøpte selv sin første leilighet i Stavanger i sommer, sammen med kjæresten. Nå skal DNBs studentbanksjef hjelpe Elin Grimsland (24), som ble ferdig utdannet denne sommeren.
Grimsland har studert i Stavanger siden 2007. Nå har hun fått fast jobb i Skanska og vil ikke sitte på gjerdet lenger.
– Jeg vil heller eie enn å leie. Boligkrakk eller ikke, da betaler jeg i hvert fall pengene til meg selv, sier hun.
Foreløpig jobber hun med å oppfylle egenkapitalkravet, og har et håp om å ende opp med 40 kvadratmeter i nærheten av sentrum.
– Planen er å ha leiligheten i noen år før jeg begynner å se meg om etter noe større. Men kommer det et krakk får det bare bli noen flere år på samme sted, sier Grimsland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.