– Sammenlignet med andre studenter føler jeg kanskje det er litt urettferdig, men vi er vant til det. Uansett hvor du er i verden, må du konkurrere med andre kinesere, sier Julia Zheng, som studerer til mastergrad i International Business ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Zheng fikk 700 poeng på den internasjonale Gmat-testen, som NHH bruker i opptaksrundene for internasjonale studenter. Det er 100 poeng mer enn NHHs minimumskrav på 600 poeng. Hadde hun fått færre poeng, er det likevel ikke sikkert at hun ville kommet videre i opptaksrunden.
De engelskspråklige masterprogrammene ved NHH har nemlig hatt så mange kinesiske søkere de siste årene at opptakskontoret årlig må avvise flere kinesiske studenter som oppfyller minimumskravene – selv om de har bedre kvalifikasjoner enn studenter fra andre land som tilbys studieplass.
Ønsker variasjon
– Hverken kinesiske studenter eller andre fra land med stor befolkning ville være tjent med å komme til et sted hvor de kun treffer på egne landsmenn.
Det sier leder for opptakskomiteen til masterprogrammene ved Norges Handelshøyskole (NHH), Anne Kari Bjørge.
– En god student vil alltid få tilbud. Men hvis det viser seg at vi får svært mange studenter fra ett land, kan det være at regionale betraktninger kommer inn. Vi tilstreber en jevn fordeling blant studentene, sier Bjørge.
Hun viser til NHHs nettsider, hvor det opplyses om opptaket til internasjonale mastergrader at «regionale hensyn kan bli tatt i betraktning for å sikre variasjon i den internasjonale studentmassen».
I år mottok NHH 122 søknader til NHHs internasjonale mastergrader fra kinesiske studenter. 25 kinesiske studenter ble tilbudt plass.
Fungerende leder for opptaksseksjonen ved NHH, Eivind Drange, sier de regionale og nasjonale hensyn innebærer at NHH velger bort studenter som ellers ville kommet inn, fordi det er mange fra samme nasjon som har søkt om studieplass.
– Men dette er tydeligst blant kinesere, fordi det er så mange kvalifiserte søkere blant dem, sier Drange.
Kom gjennom nåløyet
NHH-student Julia Zheng (28) er vant til at det stilles høyere krav til kinesere enn andre.
– Jeg kan forstå hvorfor skolene setter høyere krav til kinesere. Det er for mange kinesiske søkere i forhold til søkere fra andre land, og vil du begrense det må du sette høyere krav. Vår gjennomsnitts-score er mye høyere enn andre land, det skyldes nok at vi er så mange. Helt fra vi er unge er vi vant med veldig hard konkur-ranse, vi må faktisk slåss, sier hun.
Zheng flyttet til Norge ifjor etter å ha jobbet fem år for et tysk selskap i Kina. V
alget falt på Norge siden hun ville ha mer kunnskap om Nord-Europa. Zheng forteller om store klasser på videregående i Kina, hvor det er kamp om ressurser og flust av tester og prøver.
Zheng har kinesiske venner som studerer over hele verden. Selv fikk hun anbefalt NHH av en venn som studerer i Finland.
– Det er veldig populært å reise ut. Det skyldes nok at Kina blir sterkere og sterkere og har mye internasjonal forretningsvirksomhet. Studenter med internasjonal bakgrunn er populære, og mange familier har råd til å betale for dem, selv i land med dyre skolepenger, sier hun og legger til:
– Det er som de sier, overalt hvor det er et menneske vil det også være en kineser.
Kan bestemme selv
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ragnhild Setsaas, opplyser til DN at norske utdanningsinstitusjoner selv kan fastsette hvordan opptakskrav og rangeringer skal være for mastergradsopptak. Ingen andre norske utdanningsinstitusjoner DN har vært i kontakt med utover NHH vektlegger nasjonalitet i vurderingen av internasjonale søkere.
– Vi går strengt etter helt vanlige kvalifikasjonskrav og prøver å behandle alle så likt som mulig. Det har ingenting å si hvor søknaden kommer fra, bare den fyller de kvalifikasjonene vi ser etter, sier leder Guri Vestad ved seksjon for internasjonalisering av studier ved Universitetet i Oslo.
– Vi har ingen kvoter for kjønn, bakgrunn eller nasjonalitet. Opptaket er basert på akademiske kvalifikasjoner, sier direktør for BIs masterprogram Ann Kristin Helgeland Calisch.
Sterk økning
Antallet kinesiske studenter i Norge har mer enn tredoblet seg siden 2003. Lederen for Norsk-Kinesisk Samarbeidsorganisasjon, Zhongying Kristoffersen, tror Norge har blitt mer populært særlig de siste to-tre årene, og skisserer tre hovedårsaker:
– Norge er et av få land som tilbyr gratis høyere utdanning. Det er en generell økning blant unge kinesere som drar ut, og sist skyldes det at Norge har et konkurransefortrinn innen olje, offshore og sjømat. For mange studenter er det prestisje å ha studert dette i Norge, sier Kristoffersen.
Hun er skeptisk til at NHH avviser kinesiske søkere som er bedre enn andre på grunn av det store antallet kinesiske, sterke søkere:
– Dersom det er flere kinesere enn studenter fra andre land, bør de heller øke opptakskravene for alle. Da vil kun de beste få studere ved NHH, noe som også vil øke NHHs anerkjennelse i utlandet, sier Kristoffersen.
Les også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.