- Nå er jeg nerden i klassen. Det er nesten litt flaut, sier Martine (17) fra Moss.
Hun har akkurat begynt i første videregående på Malakoff videregående skole i Moss – for andre gang. Nå skal hun få en femmer i matte, fullføre skolen og bli førskolelærer. I fjor sluttet hun før høstferien.
- Jeg har slitt på skolen siden jeg begynte, da jeg var seks år. Med konsentrasjon, med alt. Når anmerkningene hopet seg opp, var det til slutt ingen vei tilbake. Jeg måtte slutte, sier Martine.
- Alle lærere har sagt: Sånn er det, gjør det, du må bare takle det. Men ingen har sagt hvorfor, mener Anette (16).
Start med "blanke ark"
Sammen med seks andre elever som hadde sluttet på videregående skole, har Martine og Anette tilbrakt fem uker med lærer Håvard Tjora under innspillingen av andre sesong av "Blanke ark" på Borgøy utenfor Haugesund.
Nå er alle åtte tilbake på videregående skole.
En elev = 900 000 kroner
Det sparer Norge rundt 7 millioner kroner på, eller 900 000 kroner per elev, ifølge beregninger gjort av Senter for økonomisk forskning ved NTNU.
Når tre av ti elever faller fra i videregående opplæring, eller 20 000 elever per år, kunne staten spart 18 milliarder kroner på å gjennomføre Håvard Tjoras intensivopplæring for alle – vel å merke dersom alle faktisk gikk tilbake til skolebenken.
Staten taper aller mest på økte trygdeutgifter og tapte skatteinntekter når elever ikke fullfører videregående utdanning.
Sliter-kompetanse
Lærer Håvard Tjora tror Norge går glipp av mye talent på grunn av frafallet i videregående skole:
- Blant disse ungdommene er det masse talent som aldri når arbeidsmarkedet på grunn av manglende formell kompetanse. De er talenter innen ledelse, musikk, idrett, IT, motor, bygg og så videre - men dette er ikke ferdigheter som de nødvendigvis måles i på skolen, sier han og legger til:
- I tillegg sitter disse elevene med førstehåndserf#229 om hva det vil si å ha vært på utsiden av de forventede rammene. De vet mye om hva det vil si å være en sliter, en kompetanse som ikke våre flinkeste elever nødvendigvis besitter, sier Tjora.
Klarte ikke minus og pluss
Han har undervist elevene syv dager i uken i norsk, matte og naturfag - i klasserommet, på seilbåt og på fjelltur. Da undervisningen begynte, var det flere av elevene som ikke klarte mattestykker med utelukkende minus og pluss.
- Mener du at denne modellen, som har fungert for åtte elever, vil kunne fungere for 20 000 elever årlig?
- Det er mange årsaker til frafall, og det er ikke 20 000 som slutter på grunn av faglige svakheter. Jeg tror flertallet av de elevene som har store faglige hull ville hatt mye igjen for et opplegg av typen vi gjør i Blanke ark, men ett opplegg fungerer nok ikke for alle, sier læreren.
Flere saker fra DN Talent
- En ny generasjon politikere står fram
Tjuvstart semesteret (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.