Jo Nesbø anno 1994 strømmer ut av høyttalerne i en bakgård i bydelen Kazimierz, «Krakows Grünerløkka».

Det synges med. Når det inviteres til «verdens største jentevors» på utestedet Le Scandale er det bare norske jenter som kommer, ingen som går.

– Dette stedet er elsket og hatet. Alt skjer på Le Scandale, vi ender alltid opp her. Etter fire år blir det jo mye av det samme, men det er her alle vennene våre er, sier Brita Høvik (24).

Fire år etter at hun flyttet til den polske storbyen for å starte i Jagiellonian Universitys klasse for internasjonale medisinstudenter har Arendal-jenta fått mange nye venner, et par av dem er polske. Rundt 65 av 80 studenter på kullet er nordmenn.

– Jeg fikk litt bruk for hobbypolsken da jeg jobbet i Norge ifjor sommer, men det er begrenset til sånt som «hvor har du vondt» og «har du forsikring». Andre er flinkere enn meg til å lære seg polsk. Men da må man gå 100 prosent inn for det og vi har nok av andre ting å tenke på, sier Høvik.

LES OGSÅ: Ti tips til nordmenn som vil studere i Polen

Hjemme i leiligheten like utenfor gamlebyen i Krakow snakkes det uansett norsk. På naborommet bor studievenninnen Karina Haaland Thue (24) og i heisen er det mer «hei» enn «dzien dobry».

– Vi er vel 12 norske studenter som bor i samme blokk, sier Høvik.

I vinter møttes de hver søndag i en av leilighetene noen etasjer under, hos dem som hadde «hacket» tv-dekoderen slik at NRK var tilgjengelig. De måtte jo få med seg «Halvbroren».

 

Råd til kos
 Det har aldri vært flere norske studenter i utlandet. Mange av dem er i byer med hundrevis av andre norske studenter. 350 av de 1500 nordmennene i Polen er samlet på det medisinske universitetet i Krakow.

– De polske studentene føler sikkert at vi opptar plass på biblioteket og bare henger med hverandre og snakker norsk. Og i forhold til dem lever vi jo som grever, sier Ingvild Kolås (24).

– Men vi er ikke brautende, altså. Vi holder oss stort sett for oss selv.

Høvik, Kolås og resten av Krakow-vennegjengen tar seg råd til en taxi til jentefesten på Le Scandale, etter restaurantmiddagen de har unnet seg. Polen er landet der de norske studentene lever langt over fattigdomsgrensen.

 

– Det blir mer taxi enn hjemme, sier Maria Nydal Walmsness (25).

– Jeg spiser ganske mye mer ute. Et par ganger i uken, kanskje, sier Kolås.

For 30 kroner får man en halvliter – og taxi hjem fra byen. For 2.500 kroner i måneden kan man leie en ålreit leilighet sammen med en annen person.

– Og for 5.000 kroner får du «luksusbolig» alene, sier Walmsness.

– Vi pådrar oss jo mye studielån. 90.000 kroner i skolepenger hvert år i seks år blir mye penger. I tillegg er det langt unna familien. Det er ulempene. Fordelen er at det er billig å leve godt og ha det hyggelig med venner, sier Kolås.

Arbeidsmengden på skolen gjør det uansett vanskelig å jobbe ved siden av studiene, mener de. De aller fleste av studentene jobber imidlertid fulltid i feriene, dels for å spe på studiestøtten, men særlig for å få relevant praksis og nettverk i Norge.

 

– Jeg skal garantert tilbake til Norge for å jobbe. Den omstillingen må jeg ta ansvar for selv, sier Høvik, som har prioritert å lese den norske turnuslegeboken fremfor polsk grammatikk på fritiden.

Inn to låste porter i sentrum og opp en mørk trapp henger lysekronen tre meter over det runde stuebordet i leiligheten til Oda Marie Jordal (22) og Andrea Birketvedt (22). Førsteklassingene og samboerne overser at det er søndag, rister av seg gårsdagens jentefest og setter seg på sine faste leseplasser.

– Vi tok en opptelling. I år har vi 953 obligatoriske undervisningstimer. I løpet av studiet har vi 120 tester og eksamener. Alle teller noe på karakteren, sier Jordal.

Studentene som begynte å studere medisin i Krakow ifjor høst kom i tillegg til et nytt studieløp. Nå skal alle studentene bruke det sjette og siste året i praksis på polske sykehus. Dermed må Jordal og Birketvedt gjøre unna seks års studier på fem, i tillegg til å lære polsk på skolen alle årene.

 

– Det er rett fra skolen til biblioteket, som stenger klokken syv på kvelden. Så drar vi hjem og spiser, kanskje trener, og leser til vi legger oss, sier Birketvedt.

– Har du angret noengang?

– Nei. Noen ganger har jeg tenkt: «Er det dette jeg vil?» Jeg skulle ønske jeg visste hvor mye jobb det var før jeg begynte. Men alle sier at 1. klasse er helt forferdelig, og at det blir bedre.

Barskere studier
– Den typiske medisinstudenten som reiser ut er ung. Da skal hun ikke bare lære å klare seg selv, hun skal lære det i et fremmed land, sier Tim Georg Engelsvold.

Sjømannspresten har ansvar for norske studenter i Sentral-Europa, 150 reisedøgn i året, alltid vaffelrøre i sekken og et øre til studenter som trenger noen å prate med. Han møter mange nordmenn med høye krav til seg selv.

– De norske studentene i Sentral-Europa tar gjerne lange og prestisjefylte studier. Det er et stort nederlag for mange å gjøre noe så vanlig som å stryke i et fag. De blir heller ikke hjulpet gjennom studiet på samme måte som i Norge. Det kan oppleves barskere når man er langt hjemmefra, sier han.

Det er her vaflene kommer inn.

– Uten et sosialt fellesskap er det lett å bli monoman – at alt handler om studiene. Mange av problemene jeg støter på ute er de samme som unge mennesker har hjemme i Norge, men de som er utenlands har færre å dele bekymringene med. Jo lenger bort fra egen familie og kultur, jo viktigere blir det norske fellesskapet, sier Engelsvold.

 

Minoritet
– Na zdroooowie, gjaller det firstemt i studentkorets øvingslokaler i Krakow.

Guttene er opplagte, Le Scandale har ikke helt sluppet taket hos alle jentene ennå. Et par runder med studentkorets egne drikkeviser på tullepolsk og noen geléshots gjør jobben: Den spontane allsangen under sommeravslutningen starter.

På hjørnet av langbordet står det eneste kormedlemmet som har bladd opp teksten i en blå ringperm. Kanadiske Bryan Donohue synger altstemmen om «Gamle Lykle, moder di», som «seint kom heim med bjølla si».

 

Studentkoret Copernichoir, som er en del av studentforeningen ved det internasjonale universitetet, har dratt i gang et av glansnumrene, «Blåmann, Blåmann, bukken min».

Vis alle stillinger

– Vi er en liten gjeng canadiere i klassen også, men vi er ikke en klikk slik som nordmennene. Nesten alle vennene mine her er norske, sier medisinstudenten som er ferdig med sitt femte år i Krakow.

– Hvilket språk kan du best, norsk eller polsk?

– Norsk, helt klart.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.