Den videregående skolen på Oslo International School (OiS) drives utenfor både opplæringsloven og privatskoleloven.
Det er fullt mulig, men da får man ikke offentlig støtte og mister muligheten til å utstede elevene et norsk, godkjent vitnemål.
Til gjengjeld kan man, som OIS, skrive ut andre vitnemål. De er godkjent gjennom det internasjonale IB-systemet, og kan derfor utstede IB-vitnemål til elevene.
Rektor og daglig leder Janecke Aarnæs ramser opp flere grunner til at de har valgt å ikke søke om støtte, og det viktigste er at de kan styre opptaket av elevene selv og justere skolepengene fritt.
Les også: Elever betaler dyrt for å få større utfordringer
Får større inntekter
Skal de følge privatskoleloven er det en makspris for skoleavgift på rundt 21.700 kroner. Dette gir, ifølge Janecke Aarnæs, ikke nok inntekter.
– Vi kunne ikke hatt så små klasser, så mange ekstratimer eller individuell oppfølging ved å være underlagt privatskoleloven. Det gir det ikke rom for, sier hun.
Myker opp loven
Privatskoleloven har vært gjenstand for endring flere ganger, og det finnes i dag flere privatskoler som ikke er godkjent etter privatskoleloven, og statsstøttede privatskoler som ikke hadde blitt godkjent om de hadde søkt i dag.
Kunnskapsminister Røe Isaksen fortalte mandag at han vil innføre dispensasjonsadgangen i privatskoleloven. Det vil i praksis si at aktører som ønsker å starte privatskoler uten å oppfylle ett av de seks kravene som i dag stilles til skolesøknader (som at de må være religiøse, anerkjente pedagogiske), kan få ja.
Ifølge NRK ligger det over 420 skolesøknader som har fått avslag hos Utdanningsdirektoratet. Som DN skrev mandag er Roger Elstad en av disse, han ønsker å starte et realfagsgymnas og håper nå å få utnytte dispensasjonen til å starte opp høsten 2015.
Les også: Mangemillionærer står bak privatskolene
Politisk usikkerhet
Men før noen kan få dispensasjon må forslaget gjennom Stortinget.
Venstre sier forslaget er på linje med deres politiske program.
– Men vi avventer høringsprosessen før vi endelig konkluderer, sier Pål Pettersen, politisk rådgiver i Venstre.
I KrF ønsker de ingen endring av dagens privatskolelov.
– Vi må se an saken når den kommer til Stortinget. Det er problematisk å støtte første skritt på en vei vi ikke ønsker å gå, sier Anders Tyvand, stortingsrepresentant og skolepolitisk talsmann i KrF.
Les også: Se opp for disse skolekontraktene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.