Hos Gullsmed Dahlsveen i Trondheim sentrum skinner det i gull, stål og kritthvite tenner. Gunn Ødegaard (25) punger gladelig ut drøyt 3600 kroner for et edelt, håndfast bevis på fem års utdannelse ved NTNU.
– Det kjennes riktig å følge familietradisjonen. Både mamma og pappa bruker ringen, så lenge trodde jeg det var gifteringen deres, sier Ødegaard, som er nyutdannet sivilingeniør innen byggfag.
NTH-ringen har blitt båret av NTNU-kandidater siden 1914. Men også andre læresteder utsteder kandidatringer til sine avgangsstudenter. BI, Norges Handelshøyskole og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) selger alle kandidatringer som kan brukes som evigvarende vitnemål og internt symbol.
Snapchat og tårer
Dahlsveen-medarbeider Elisabeth Magnussen stiller seg beskjedent bak i gullsmedens lokalet under den uhøytidelige ringseremonien.
– Mange tar med seg hele familien når de henter ringen, andre sender snapchat til venner og bekjente. Vi har hatt noen tårevåte seanser her inne, forteller hun.
Hun forteller at mange gamle studenter også benytter muligheten til å kjøpe seg ring.
– Det unike med denne er at den er maskulin på en mannehånd, men også kler en smal kvinnehånd. Det er rett og slett godt håndtverk, mener hun.
«Icebreaker» på jobben
Ødegaard signerte jobbkontrakt med konsulentselskapet Multiconsult for nesten ett år siden, og har ingen planer om å smykke seg på jobbintervju med det første.
– Jeg tror ikke helt på myten om at kvinnelige ingeniører trenger symbolet for å bevise at de er velutdannede. Det er stort sett andre sivilingeniører som kjenner igjen ringen, så den blir mer for et internt symbol å regne.
Hun sier hun har inntrykk av at ringen først og fremst er nyttig i sosiale settinger.
– I jobbsammenheng fungerer den nok som en icebreaker, og kan kanskje brukes for å komme i kontakt med andre ingeniører, mener Ødegaard.
Gro Brækken i Norsk olje og gass er én av flere kjente sivilingeniører som eier ringen.
– Jeg har en kandidatring som jeg fikk av min far i gave. Da jeg var yngre mente jeg den ga viktig informasjon om hvem jeg var, men nå har jeg ikke brukt den på mange år. Den informasjonen som føltes viktig den gang, føles mer unødvendig etter hvert som jeg har blitt eldre og etablert i arbeidslivet, sier hun.
Gammeldags symbolbruk
– Ingen lar seg imponere over en ring hvis man ikke har kompetansen som etterspørres i jobben, sier hodejeger Heidi Sommarset i Hodejegerne Møllerstad & Christensen.
Hun mener dagens rekrutteringsarena gjør at kandidatene er vurdert lenge før intervjuet.
– Rekruttering blir en stadig mer standardisert prosess. Kommer man videre til et intervju har vi allerede klarlagt utdannelse og kompetanse, og vil ikke bite oss i merke eventuelle interne symboler, tror hun.
Sommarset tror imidlertid at en kandidatring kan være nyttig når man først er etablert i et jobbmiljø.
– Nettverk er utrolig viktig i næringslivet. For å kunne symbolisere en gruppetilhørighet kan slike symboler gi troverdighet i mer faglige sammenhenger, mener hodejegeren.
Karriereveileder og jobbekspert Mette Manus i Manus motivasjon, kjenner ikke til at ringen blir brukt som statussymbol på jobbintervjuer.
– Symbolbruk er nok mer vanlig i andre europeiske land, hvor også enkelte universiteter står i en særskilt posisjon. I Norge er man mer opptatt av å harmonisere med kulturen på stedet man søker jobb, mener Manus.
– Jeg vil tro NTH-ringen var viktigere før.
Det rette tilbehøret på jobbintervju
- Kalender, penn og papir: Ofte vil du ønske å notere underveis i et jobbintervju. Det kan også være nyttig å ha oversikt over sin egen timeplan.
- Unngå politiske effekter: Buttons og andre symboler som avslører politisk tilhørighet er «no go». Du ønsker å fremstå som nøytral for arbeidsgiver.
- No logo: Designervesker, dyre klokker og smykker kan gi feil inntrykk, og bør unngås.
- Kleskode: Stikkordet er pent og nøytralt. Jeans kan bli for uformelt, kjør heller safe med en dressbukse. Ta på t-skjorte under dressjakken hvis du frykter at du har kledd deg for pent. Er kleskoden på jobben skjorte og slips, følger det samme på intervjuet.
Kilder: Heidi Sommarset, Jobcareer, Academic work
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.