Det er mandag og publokalet på Burums er i ferd med å fylles opp.
I kveld er det ett lag som stiller sterkt dersom quizen dreier inn på Aristoteles og Platon. Innerst i hjørnet har Kalliopi Mantagou (26) fått plass på samboerens lag.
– Jeg er god hvis det handler om Hellas og gresk mytologi, det er mitt område, sier hun.
Ble igjen etter eksamen
Ifjor var hun en av stadig flere utenlandske studenter i Norge. Under masterstudiene så hun økonomien i Hellas kollapse, og med vitnemålet i hånden virket det ikke lenger fornuftig å dra hjem. Ett år etter eksamen er hun her fremdeles.
Les også: Fra student til statsborger
– Hjemme bor folk i 30–35-årene hos foreldrene og får støtte av dem. Jobbene de får er dårlig betalt, mens her tjener jeg like bra som brødrene mine som har jobbet i syv år, forklarte Mantagou tidligere samme dag.
Lovpriser boligmarkedet
Hun satt mellom glassveggene i Bjørvika, hos konsulent- og revisjonsfirmaet Ernst & Young hvor hun fikk jobb etter BI-studiene.
Ved samme vannkant, på Tjuvholmen, jobber hennes norske samboer Sebastian Rosenberg fra Oslo. De møttes under studieutveksling til Grenoble i Frankrike, og det var han som fikk henne til å vurdere Norge istedenfor USA.
Fire år senere skal de etter arbeidstid skru opp de siste lampene i sin nye Frogner-leilighet. Som yngstemann i søskenflokken legger ikke Kalliopi skjul på at det er stas å være førstemann med egen leilighet.
– Jeg fortalte det til en venn av meg i Hellas og han ble helt «blown away». I Hellas hadde jeg ikke hatt mulighet til å få min egen leilighet før jeg var nærmere 40. Her om dagen spiste jeg frokost og tenkte «dette er min leilighet!». Å, det er så kult. Greit, jeg har lån for resten av livet, men det er så mye bedre enn i Hellas.
Eurokrise-flyktningene kommer
På Navs informasjonsmøter for nyankomne arbeidssøkere har det så langt i år vært flest fra «eurokriseland»: portugisere, spanjoler og grekere.
Mens de som «vanlige» innvandrere har seks måneder på å skaffe seg jobb før de må dra tilbake, fikk Mantagou som student verdifull tid til å skaffe seg fotfeste.
– Jeg hadde nok ikke vært i Norge nå om jeg ikke hadde studert her først. Det gjør det enklere for bedrifter å forstå utdanningen min, at de ikke ser på CV-en og tenker «hva er nå dette?». Den samme innstillingen ville jeg nok møtt i Hellas om jeg hadde søkt jobb med norsk skole, så det er helt i orden, sier hun.
Det siste gratislandet
Takket være stipend ble også BI-utdannelsen hennes gratis, slik det er ved alle de offentlige utdanningsinstitusjonene i Norge.
Mens Sverige innførte skolepenger for studenter utenfor EU ifjor, og England tredoblet sine i 2006, er Norge snart alene om å tilby gratis utdannelse.
Denne våren er det 16.400 utlendinger ved norske skoler, det er ny rekord. Blant Kalliopis utenlandske medstudenter har en god del blitt igjen etter studiene.
– Ja, du ser det ikke med en gang, men Norge er et fint sted å bo, sier hun.
– Hva er viktig for å lykkes som ny i et land?
– Du må være bestemt og vite hva som er målet ditt. Jeg var litt sta, jeg skulle lære språket, jeg ville finne meg jobb og klare meg selv. Jeg har vært bestemt, og da gir du ikke opp, sier hun
Språkproblemer
Selv med studieplass, stipend og samboer har det ikke vært enkelt å etablere seg i et nytt land. Det tok ett år før hun klarte å henge med i samtalene rundt bordet.
– Språket var det største hinderet. Det var tungt, jeg tenkte ofte at det aldri kom til å gå, at jeg aldri ville forstå og kunne være med på alt. Det var noen fester der jeg satte på smilet og ... det var ikke så kult, men det gikk. Litt etter litt, sier hun, nå på flytende norsk.
Fremtiden er her
Den eldste broren hennes flyttet fra Aten til USA da hun var ti år. Den andre da hun var 14 år. Han har kommet tilbake, mens foreldrene ser ut til å vente forgjeves på sine to andre barn.
– Blant de greske vennene mine er det én som jobber som det hun er utdannet som. Resten tar strøjobber, mange som lærerassistenter. Selv om du har master i Hellas er det ikke bruk for deg. Familien min er der men fremtiden min er her, sier hun.
Som EU-borger med jobb kan Mantagou bo og jobbe her så lenge hun vil, men hadde noen fortalt henne for fem år siden at hun ville bo i Norge i dag hadde hun ledd godt. Nå tror hun flere vurderer Norden som et alternativ.
– De flytter ut, til England, Tyskland og alle andre steder enn Hellas.
– Savner du familien din?
– Ja, det er vanskelig, men det går tilbake til det å være bestemt.
Les også:
To mastere og en doktorgrad før fylte 28
Skolen der ingen røyker og alle tenåringene legger seg klokken ni
Superstudentene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.