Det er «to, nei forresten, tre ting» Svetlana Guseva (22) liker spesielt godt med Norge.
– Nummer én, det er omtrent samme levestandard her i Bodø og andre små byer som i Oslo. To, at man kildesorterer avfall og det siste glemte jeg. Jo! At det er et system, og at det fungerer. At det går en buss sent hjem fra klatretrening. Og at den faktisk går.
Hun og kjæresten Yury Kartsev (22) har fått et russisk-norsk statsstipend til å dekke levekostnadene i Norge et halvt år, mens de tar siste del av bachelorgraden i nordområdestudier i Bodø. Et flertall av de russiske studentene ved Universitetet i Nordland (UiN) får imidlertid ikke kildesortert eller tatt buss etter klatretrening i Bodø. De studerer over nett, fra Russland.
Buzz og mooc
Etter svenskene er russerne den største gruppen utenlandsstudenter i Norge. Én tredjedel av disse studerer over nett, ifølge Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). Se oversikten nederst i saken.
Les også: Fra servicesvenske til siviløkonom
Universitetet i Nordland (UiN) rekrutterer flest og har registrert 400 aktive, russiske studenter. Over halvparten av disse har aldri vært på forelesning i Norge. De følger undervisningen og leverer oppgaver og eksamen over nett.
– Mooc er jo et buzzord nå. Dette er en slags tidlig mooc, sier UiN-rektor Pål Pedersen og viser til trenden med «massive open online courses» – gratis, nettbasert undervisning.
– Hva får dere igjen for å utdanne russere i Russland?
– Jeg tror vi har mye igjen for det. Man kan jo også stille spørsmålet: «Hva har Harvard igjen for å tilby mooc, gratis over nett til alle?» De setter dagsorden og får forme tankene til studenter over hele verden, sier Pedersen.
Like mye tilskudd
Selv om flertallet av de russiske studentene sitter hjemme på pc-en, får Universitetet i Nordland betalt som om studentene var på campus.
Kunnskapsdepartementets bevilgning til universitet tar blant annet utgangspunkt i hvor mange studiepoeng som avlegges, i ulike studentkategorier. En bachelorstudent i nordområdestudier utløser for eksempel 88.000 kroner i statstilskudd i året.
Det kan raskt bli mindre pågang fra øst. Forrige fredag ble det klart at regjeringen vil se på mulighetene for å ta betalt av studenter fra utenfor EØS.
– Vi er ikke blinde for at det kan bli færre studenter, samtidig er det slik at en tredjedel av de russiske og kinesiske studentene som i dag er registrert her ikke befinner seg fysisk i Norge. Da er det begrenset hvor mye internasjonalisering på norske campus de faktisk bidrar til, sier Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
– Er det et problem?
– Dersom det er slik at høyskoler fyller opp plasser med utlendinger fordi man ikke tiltrekker seg norske studenter så er det et problem, sier Haugstad. Blir norgesvenner
Rektor Pål Pedersen sier han er stolt av det over 20 år lange samarbeidet med russiske universiteter. Universitetet har 15 formaliserte samarbeidsavtaler med russiske institusjoner. Disse driver aktiv rekruttering av studenter til Norge, eller norske nettstudier.
– Nordområdestudiet handler mye om miljø- og næringsmessige utfordringer, urfolk, klimaendringer, forvaltning av olje- og gassressurser. De lærer noe russiske universiteter ikke har hatt tradisjon for å vektlegge. Det er klart at veldig mange av utenlandsstudentene vi har her, russere og andre, drar hjem igjen. Men de blir norgesvenner, de bidrar med relasjonsbygging til norske institusjoner og næringsliv. Det er viktig at vi tenker slik i et land med bare fem millioner innbyggere, sier Pedersen.
15 i Bodø, 200 hjemme
Stipendordninger, undervisning på engelsk og samarbeidsavtaler mellom UiN og russiske universiteter gjorde det mulig for Yury Kartsev, Svetlana Guseva og 13 andre russere å komme til Bodø. De har tatt halve raden hjemme i Russland. Den andre delen tar de gjennom UiN, som offisielt utsteder bachelorgraden i nordområdestudier. Før det avsluttende semesteret i Bodø tok de det første året via nett.
Over 200 russere på den samme linjen tar hele graden som hjemmesittere.
– Det er bedre å være her, nå får vi høre professorene, være med på diskusjoner i timen og se det vi studerer. Professoren forklarer også om statlige forhold på en veldig enkel måte. Det hadde vært veldig vanskelig å lese seg til det på egenhånd, sier Kartsev.
UiNs mål med Russland-samarbeidet er at noen studenter også skal gå motsatt vei. I år har universitetet sendt 17 norske studenter på utveksling til Russland.
75 prosent russere på nytt kurs
Denne uken er 17 studenter samlet i den russiske grensebyen Nikel, fire mil fra Kirkenes i Finnmark. De er det første kullet på Universitetet i Nordlands masterprogram i «borderologi», et samarbeidsprosjekt med det humanistiske universitetet i Murmansk.
Studiet bygger på filosofifaget og legger opp til at deltagerne bruker egne erf#229er fra livet i et grenseland. Utenriksdepartementet har bevilget 2,5 millioner kroner til finansiering av programmet over tre år. 13 russere og fire nordmenn startet på studiet i januar.
– Vi har dessverre fått med litt få nordmenn på dette, sier prosjektleder Jan Methi ved Universitetet i Nordland.
Methi håper nå å utvide konseptet.
– Tanken er å gjøre det til et internasjonalt masterprogram. Det finnes grensesoner overalt i verden. Målet om å forstå sin egen kultur i lys av andres kultur gjør dette til et glimrende fredsstudium, sier han.
Methi sier han vil jobbe med å få faget inn i universitetets fagportefølje når prosjektperioden og støtten fra Utenriksdepartementet slutter i 2015.
