De siste tre årene har Jacqueline Knutsson (18) oppdaget noe.
– Å ha mye du må gjennom er det beste, sier hun.
God tid gjør ikke resultatene bedre.
– Da bare utsetter jeg ting fordi jeg kan. Har jeg en time på lekser, får jeg derimot gjort alt jeg skal.
Les også: Verdensmester ble toppstudent
Står opp 04:40
Frosten glitret på Nadderudhallen, månen var halv og klokken seks. Inne var det tropevarme og 14 tenåringer som i full fart pløyde sine tette fingre gjennom klorvannet. De hadde allerede svømt i en time, som de gjør hver morgen som svømmeelever ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG). Etterpå ventet styrkeøkt, før de stakk hjemom før skoledagen begynte.
– I dag ringte vekkerklokken 04:40, men tirsdag er også den tidligste dagen. Vanligvis ringer den 05:00, forteller Knutsson noen timer senere.
Hun svelger unna en skive med gulost på hybelen og forteller om en stappfull timeplan. En hverdag hun deler med de fleste av sine medelever. På Norges Toppidrettsgymnas (NTG) satser elevene på idrett, samtidig som de legger bak seg vanlig allmennfag med resultater på landsgjennomsnittet – og bedre. Flere bor på hybel, Knutsson flyttet hjemmefra da hun var 16 år. Etter det har hverdagen bestått av flere treningsøkter – dobbelt opp i ferier.
– Det er så mye å gjøre at når jeg trener, så trener jeg og tenker ikke på karakterer. Når jeg er på skolen tenker jeg ikke på trening. Når jeg legger meg tømmer jeg hjernen for alt, sier hun.
– Hvordan får du til å slappe av om natten?
– Det har krevd tid, men det går nå, Du må snakke til deg selv og si at du har jobbet med dette, og trenger denne pausen for å få resultatet du ønsker, sier hun.
Skryteskolen
«Redegjør for den russiske revolusjonen, fascismen i Italia og Aps politikk på 20-30-tallet». En gammel prøve for klasse 3C ligger slengt i Jacqueline Knutssons klasserom. Skoleveggene er prydet med suksessrike avgangselever. Magnus Carlsen viser frem sjakkbrikker, en overdimensjonert Ole Einar Bjørndalen gliser motiverende.
– Janteloven finnes ikke her?
– Nei, ikke i det hele tatt. Her skryter vi, sier hun, og ler.
På privatskolen må de gjennom samme mengde undervisning som andre, men vinterferie og høstferie er sløyfet og skoleåret starter en uke tidligere. Knutsson tror også medelevene er viktige for å få det til.
– De fleste er opptatt av å lykkes både på skolen og trening, og vi har god innflytelse på hverandre. Når alle leser hardt på en prøve, er det vondt å være den eneste som ser på film i timen, sier hun.
Høyt snitt
Knutssons mål er å gå ut av tredje klasse med 5,1 i karaktersnitt.
– Idrettsutøvere er konkurransemennesker. Når det er prøver er det hele tiden «hva fikk du, hva fikk du». Og har du fått dårlig, leter du etter en som har fått enda dårligere. Det er spesielt morsomt når det er debatter, og alle vil si sin sak og vinne, sier hun.
– Er du redd for å bli utbrent?
– Jeg har aldri hatt en utbrentperiode, mange erter meg og sier at den vil komme. Men når ting blir et ork tar jeg en pause, og så er jeg «fit for fight» igjen. Å ta et par dager fri for å hindre dårlige resultater på sikt gjør ingenting, det har man bare godt av.
Vil studere
Jacqueline Knutsson var rundt 15 år da hun begynte å velge bort ting til fordel for svømmingen. De andre gikk i bursdager, hun gikk på trening.
– Foreldrene mine sa vel heller at jeg burde ta en pause, og jeg er glad de ikke har presset meg. Jeg er så sta at jeg bare hadde gjort det motsatte av det de ville.
– Når begynte du å sette deg mål?
– Jeg begynte å tenke på det ordentlig da jeg var 15 år, «hva vil jeg og hva ønsker jeg å nå». Når det gjelder idretten har det vært klart hele tiden, men jeg tenkte også slik når det gjaldt utdannelse. Men planene har også endret seg underveis,
Vurderer psykologi
Lege, advokat og «noe med business» har stått på fremtidsplanen, men akkurat nå vurderer Knutsson å studere psykologi.
Hun er uansett sikker på at hun vil kombinere skole og svømming, også når hun er ferdig på NTG.
– Mange tar et friår for å satse på idretten, men jeg tror ikke du blir så mye bedre av å trene om morgenen og så gå hjem og se på TV istedenfor å studere, sier hun.
Men først skal hun være russ, og NTG-russen er ikke som annen Bærumsruss.
– Det blir nok litt tungt å stå over, men jeg skal ikke være prippen og være med på litt. Når de andre koser seg med alkohol, får jeg sitte der med brusen min. Jeg vil ikke sløse bort all treningen med tre uker fest, det er helt uaktuelt, sier hun.
– Du høres ut som en ok person å være forelder til?– Ja, hehe. Jeg kommer nok til å klare meg. Når de legger så mye penger og tid ned i det jeg driver med, har jeg heller ikke hjerte til å surre det bort. Det hadde vært utrolig slemt. Jeg sier til dem at de bruker pengene sine på noe fornuftig. De går ikke til kino eller alkohol. Dette er drømmen min.
Rektor: "Absolutt alle som går hos oss har et mål med livet sitt"
Lengre skoleår, færre ferier og leksehjelp er noe av det som skiller NTG fra andre videregående skoler.
– Gjør dere noe offentlige skoler kan lære av?
– For oss er tiden en knapp faktor, og når vi har undervisning i klasserommet er det derfor i størst mulig grad effektivt. Det gjøres nok også i den offentlige skolen. Samtidig har vi også fordeler som den offentlige skolen ikke har. Vi har ingen elever som kommer inn på særskilt grunnlag, vi har ikke rusproblemer, vi har ikke røykere. Det er sunn, norsk, sprek ungdom. Det ligger nok litt der også, sier rektor Øyvind Langørgen ved NTG Bærum.
For å bli tatt inn på NTG må du ha utmerket deg i idrett og ha minst fire i karaktersnitt. Han tror elevene bruker strukturen og målsettingen fra idretten også på skolen.
– Absolutt alle som går hos oss har et mål med livet sitt, noe de brenner for. Slik er det ikke for elever i den offentlige skolen, hos oss kan de være skolesvake, men de er sterke på ett felt og det er idretten.
Stram timeplan og mye konkurranser kan også gi stort press på unge kropper, som ofte også bor hjemmefra.
– Har det vært et problem at elever blir utbrent?
– Det er feil å bruke begrepet problem, men det skjer at elever blir utbrent eller får for mye å gjøre og tenke på. Skjer det, er det viktig at vi kommer inn og hjelper og vi har et system på det. Enten reduserer de da på idretten eller vi tilrettelegger bedre faglig. Vi har også engasjert en helsesøster som er spesialist i klinisk helse for ungdom.
Professor: - De fleste undervurderer sin egen kapasitet
Så lenge det er selvvalgt og du føler glede over det du gjør, er det slett ikke farlig å kjøre på med både studier og trening, ifølge Gunnar Breivik, professor i samfunnsvitenskapelige fag ved Norges idrettshøgskole.
– Det går utmerket godt an å gjøre det veldig bra både i skole og idrett, sier Breivik.
– Så man trenger ikke velge enten skole eller idrett?
– Det er veldig riktig og veldig fornuftig at dersom man satser på idretten, må man også få med seg skolen. Et av problemene i norsk idrett er at det på noen nivå bare blir idretten man driver med. Særlig gjelder det fotball i eliteklubbene, der har man altfor lite meningsfulle ting å gjøre på fritiden, det blir bortimot fordummende virksomhet hvor man i stedet kunne gjort fornuftige ting og investert i egen fremtid og utvikling, sier Breivik.
– Ingen grunn til å spare på kreftene?
– Nei, det finnes naturligvis grenser, men de fleste undervurderer sin egen kapasitet.
– Kan man lære noe av disse som gjør alt?
– Absolutt, det ene er å ha stor glede ved det vi holder på med og glede seg over å bli god i noe. Det andre er målrettethet og utholdenhet. Det har vist seg at det skal til omtrent ti års målrettet trening tre-fire timer hver dag for å nå verdenstoppen. Ikke alle når den, men det sier noe om at det ikke hjelper med såkalt talent om man ikke har utholdenheten. Det blir tungt, og da er det viktig å ha «stamina», denne målrettede utholdenheten. Det er ikke et nyttårsforsett, men å ha et mye større perspektiv på livet.
Les også:
Slik blir også du en ener (overalt)
Superstudentene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.