I forrige uke skrotet regjeringen de rødgrønnes forslag om å øke studiestøtten fra ti til 11 måneder i året. I stedet øker regjeringen den månedlige støtten fra Lånekassen fra 9440 til 9785 kroner i måneden – altså 345 kroner mer i måneden, over ti måneder.

Selv etter denne oppjusteringen må en student i en ettroms i Oslo bruke 80 prosent av utbetalingen på husleie, om man legger Utleiemeglerens prisstatistikk for oktober til grunn. Gjennomsnittlig leie er lavere andre steder i landet (se faktaboks).

– To av ti studenter bor hjemme, og det er et tankekors at det bare er denne gruppen som har råd til å leve på studielån alene, sier Christine Warloe i Nordea.

Unngå tidsbestemte kontrakter
Bor du enslig på hybel eller i leilighet, betaler du mest. Vil du flytte hjemmefra, men ikke blakke deg helt, bør du derfor bo i bofellesskap eller leie sammen med en venn eller kjæreste, råder forbrukerøkonomen.

– Konkurransen på det private leiemarkedet er knallhard. Får du studenthybel, er du heldig. Men de fleste gjør ikke det. Er du smart, unngår du tidsbestemte leiekontrakter, slik at du kan jakte på en bedre avtale ute i semesteret. Like før semesterstart er det ekstra tøff kamp om ledige leiligheter, sier Warloe.

Uforberedt
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl mener unge bør bli enda flinkere til å spare opp penger til studenttilværelsen.

– Jeg er overrasket over hvor dårlig forberedt mange er. Det å flytte hjemmefra kommer som et sjokk på mange, sier hun til DN.

– Skal du leie, må du ha nok penger til tre måneders depositum. Skal du kjøpe leilighet, må du ha 15 prosent egenkapital. Dette er noe som alle vet, men som likevel kommer brått på når man først står midt oppi det. Et eller annet sted må man få pengene fra, sier hun.

– Å flytte hjemmefra er et veldig viktig skritt, og foreldre og skole har et stort ansvar for å lære unge å bli mer økonomisk bevisste. Jeg har snakket med studenter som faktisk ikke aner at de må betale flere tusen kroner bare i mat når de bor alene, legger hun til.

Hun er enig med Christine Warloe i at det billigste er å bo hjemme.

– Men har du råd til å kjøpe leilighet, er det selvfølgelig en fordel. Da betaler du til deg selv fremfor å kaste penger ut av vinduet. Samtidig er det positivt å få en fot innenfor boligmarkedet tidlig. Har du muligheten, ville jeg kjøpt en såpass stor leilighet at man kan få inntekter ved å leie ut et rom, sier Silje Sandmæl.

Med cv på boligjakt
Går du på boligjakt i leiemarkedet i de heteste periodene, bør du skille deg ut ved å ha en bolig-cv, råder DNBs forbrukerøkonom.

– Lag en cv med referanser og litt info om deg selv, slik at utleier vet at du har en stabil inntekt og er en person å stole på. Gjør du dette, er det lettere å huske deg i mengden også, sier hun.

Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Ole Magnussen Rydje tror også at mange studenter får et sjokk når de flytter hjemmefra.

– Den gjennomsnittlige husleien er jo kjempehøy i de største byene og det er umulig å klare seg på studielån alene, sier han.

NSO-lederen ser to løsninger på den tøffe boligsituasjonen norske studenter er i:

– Det må bygges minst 3000 studentboliger i året. Nå bygges det altfor få. Studiestøtten må også økes mye mer enn det regjeringen legger opp til. Noen få hundrelapper ekstra i måneden, det er ikke godt nok, sier Ole Magnussen Rydje.

De åtte studentene betaler 4400 kroner i måneden hver, inkludert strøm, tv og internett.
De åtte studentene betaler 4400 kroner i måneden hver, inkludert strøm, tv og internett. (Foto: Fartein Rudjord)

- Det føles tomt hvis vi er færre enn fire i stuen

I et helt ordinært hus i gåavstand fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås har åtte studenter laget sitt eget kollektiv. Her stortrives de.

– Man skulle kanskje tro at vi bodde «oppå» hverandre, men det er faktisk ganske romslig her, sier Martha Andrea Lund (22).

Hun deler hus med Morten Elias Johansen (23), Signe Egeland Sanda (21), Pål Røren (24), Ingrid Vatne (23), Pavel Sagen (26), Dina Fonn Sætre (22) og Sigrid Hauglin (24), som alle er Ås-studenter. De betaler 4400 kroner i måneden hver inkludert strøm, tv og internett.

– Det er ikke billig, men vi har god plass, sier studentene.

Tre bad
For mens mange studenter har en hybel på 15 kvadratmeter som eneste boltreplass, har disse åtte hvert sitt private rom på samme størrelse, pluss stor stue, kjøkken, en liten tv-stue i kjelleren, to bad, tre toaletter, terrasse og hage på deling.

– Man blir veldig sosial av å bo på denne måten. Det føles tomt hvis vi er færre enn fire i stuen, det er sjelden den ikke er fylt opp på kveldene, sier Sigrid Hauglin.

Huset fikk nye eiere og ble pusset opp til kollektiv sommeren 2012. Noen av studentene har bodd der i snart halvannet år, et par nye flyttet inn i høst.

– Studentmiljøet i Ås er veldig bra, og også nabohuset vårt er kollektiv. Det hender vi arrangerer fester og om sommeren er det jo perfekt med stor hage rett utenfor stuedøren, der vi også har et partytelt. Men dagene er travle, så det er ikke så ofte vi klarer å få til fellesmiddager. Noe innimellom blir det likevel, som da vi fikset en vellykket fårikålmiddag for noen uker siden. Og så blir det noen kakekvelder av og til. Det må jo bli eplekake når naboen dukker opp med epler fra egen hage, sier Signe Egeland Sanda.

Var litt skeptisk
Gnisninger har det vært få av, og siden de har ulike timeplaner, blir det svært sjelden kollisjoner på badet.

– Men man må jo ha tanke for andre når man bor slik, sier Pål Røren, som leide hybel før han flyttet inn i den 260 kvadratmeter store villaen.

– Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk, for jeg trives godt i mitt eget selskap. Men nå er jeg overbevist: Jeg går neppe tilbake til en så ensom tilværelse igjen!

Les også:

Anita Aarem (20): Valgte å bli boende hjemme

Christoffer Sapienza (23): Kjøpte leilighet alene, bor med kompis

Anne-Marte Karlsen (21): - Har nok med mitt eget rot

Mer fra DN Talent:

<b>Studenter flytter til Norge på grunn av naturen </b>

Se opp for disse skolekontraktene

Her er drømmearbeidsgiverne

Gratis mat fra Kiwi, aksjehandel og smalhans siden 13 årsalderen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.