Melita Romic (25) lurer på om hun sa «absolutt» litt for mange ganger. Det har ikke intervjuer Liss Radem hengt seg opp i. Hun bet seg merke i noe helt annet.
– Jeg lurte en stund på om du er en kontrollfreak, sier Radem når det er tid for oppsummering.
– Men nå har jeg ikke det inntrykket i det hele tatt. Det var et utrolig bra svar, det du sa om det femte hjulet på vogna. Det sier mye om ditt ledelsespotensial.
Det er et kvarter siden Manpower-rådgiver Radem sa: «La meg bli kjent med deg på 10 minutter». Da gjelder det å velge de rette ordene.
Blir gjennomskuet
På møterommet i Manpowers kontorlokaler i Oslo sentrum kjemper klimaanlegget mot en stikkende sommersol og hjertemuskler i prestasjonsmodus.
Én etter én blir de 20 deltagerne på bemanningsselskapets jobbsøkerskole drillet i jobbintervjusituasjonen.
Mens Romic venter på sin tur, noterer hun raskt og mye under de andres intervjurunder. Alle skal være med å gi tilbakemelding.
– Idealist er et farlig ord, sier Romic til en kursdeltager som beskrev seg som en slik person.
Det er Radem enig i. Begrepet har for mange ulike tolkninger.
– Hadde vi hatt mer tid, ville jeg boret i det. Når du sier noe må du være forberedt på at det har en konsekvens, sier rådgiveren, som jobber med å intervjue kandidater hos Manpower.
Kunsten er å holde seg til én historie om seg selv, den viktigste, uten å gå i fellene.
– Når noen kommer med «reflektert, analytisk og sosial» må jeg vite mer om hvorfor de beskriver seg sånn. I manges øyne er dette ofte motsetninger, sier Radem.
«Tidsoptimist» er også et ord hun ikke lar passere sånn uten videre: Så du kommer ofte for sent? Er det viktig for deg å levere i tide?
Men, understreker Radem, det er forskjell på å velge de mest passende formuleringene og å lyve.
– Si det som det er, noe annet blir gjennomskuet, sier hun.
Kan bli irritert
Nå er det Romics tur. Etter at hun har oppsummert hva hun har gjort de fire siste årene ved Høgskolen i Hedmark - bachelor i organisasjon og ledelse, årsstudium i innovasjon og entreprenørskap, internasjonalt ansvarlig i studentrådet, tillitsvalgt i studentorganisasjonen, redaktør i studentavisen, to ekstrajobber - har Radem funnet et spor.
– Stiller du høye krav til deg selv?
Ja, det gjør Romic. Absolutt. Og jo, hun blir kanskje irritert hvis de rundt henne ikke strekker til.
– Det tror jeg er naturlig. Men jeg vil ikke gå løs på en person, sier 25-åringen.
Neste spørsmål er opplagt. Radem og Romic smiler, begge vet svaret.
– Hvilken rolle tar du i en gruppe?
– Det er nok lederrollen, jeg har jo valgt å utdanne meg innen organisasjon og ledelse. Jeg er opptatt av at ting skal gå fremover, og liker å skrive lister over hva som skal gjøres, sier hun.
– I grupper kan det ofte være et femte hjul på vogna. Hva gjør du da?
– Da tar jeg en prat med personen, og får ham til å innse det. Min personlige erf#229 er at de ikke alltid skjønner det selv. Og så ville jeg gitt konkrete oppgaver for å få personen i gang og med i gruppen, sier Romic.
Et intenst kvarter er over. Romic puster ut og Radem er fornøyd, særlig med hvordan 25-åringen ville taklet det femte hjulet.
– Jeg ble nysgjerrig på den pliktoppfyllende i deg. Det var derfor jeg boret i det. Å stille veldig høye krav til seg selv er ikke alltid positivt, men du klarte deg bra, sier Radem.
Hvilke ord man velger trenger ikke bare å slå negativt ut. Gode formuleringer er gull verdt, ifølge Manpower-rådgiveren.
– Jeg trenger ikke å spørre om du er strukturert. Måten du snakker på gjør at jeg vet det, sier hun til Romic.
Bort med buzzord
– Det vi ofte opplever med nyutdannede, er at de har lært seg noen ord de tror de vet hva betyr. De sier for eksempel at de er «resultatorientert», men er ikke forberedt på oppfølgingsspørsmål om hva de legger i den beskrivelsen, sier Beate Eikesæth, fagsjef for økonomi og regnskap ved Adeccos Oslo-kontor.
Hun gjør selv mange jobbintervjuer med kandidater, og sier første bud er å vite hva man selv sier.
– Det er ikke alltid lurt å bruke alle ordene de har lest at går igjen i forskjellige stillingsannonser når de kommer inn til et intervju. Der står det ofte at bedriften for eksempel er på jakt etter en «resultatorientert» person eller andre floskler. Det vi er på jakt etter er å finne ut om kandidaten er egnet for jobben eller ikke, sier Eikesæth.
Hun opplever at kandidater blåser opp stillingstitler, ved å for eksempel gi seg selv en mer ansvarlig stilling enn det de egentlig har hatt.
– Det er lett å avdekke når vi tar referanser. Det er lurt å kalle en spade for en spade. Kanskje stillingen het «kundekonsulent» der man jobbet.
Det er helt greit å skrive det, men spesifiser gjerne at det innebar å jobbe med telefonsalg. Ikke blås opp stillingen til noe mer enn det den er.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.