- Jeg har vært i en fin jobb i ett år på bacheloren min og trives veldig godt med det. Men jeg har alltid hatt lyst til å ta mastergrad, og følte at dette var rette tidspunkt slik at jeg ikke jobbet altfor lenge før det var tilbake til skolebenken, sier Nikolai Dyrhol Paulsen (24).
Hopper av arbeidslivet
Sammen med Espen Breivik (24) og Steffen Merdal (26) har de møtt opp på masterdagen til BI for å få informasjon og foredrag om ulike mastergrader. De har alle bachelor i økonomi og administrasjon, men retunerer nå til skolebenken. Espen hopper av arbeidslivet etter to år:
- Det som er bra, er at du ser hva resten av arbeidslivet krever av folk, og at man kan få til mye mer personlig med en mastergrad. Det er en egen motivasjon i seg selv, sier Espen.
- Våg å skifte emne etter bachelor
Etter noen år i arbeidslivet tjener masterkandidater innen økonomi ca 76.000 kroner mer per år enn det bachelorkandidater gjør. Masterkandidater får også jobb raskere enn bachelorkandidater, viser en undersøkelse publisert i Magma, publikasjonen til Econa som er landets største interesseorganiasjon for alle med høyere utdanning innen økonomi.
Espen, Steffen og Nikolai vil ta en master å få et bedre innblikk i et mer spesifikt felt innen det bacheloren deres dreide seg om. Flere av foredragholderne under masterdagen mener at dette ikke nødvendigvis er det rette for alle.
- Man må tørre å ta en MA i noe annet enn det man tok en bachelor i., Det har man mye igjen for, mener tidligere masterstudent Nathalie Berner, som nå jobber som konsulent i Norges Bank.
- Dersom du er en gjennomsnittlig siviløkonomstudent, men egentlig brenner for marketing, er det nok ikke verdt det selv om ”det er mange siviløkonomjobber for tiden”. Du får en bedre jobb om du velger et emne du liker, sier Arne Wellberg, marketing manager ved BI.
3 år med studier gir ikke drømmejobben
Ida Eide og Marie Aaselid Andersen har valgt å skifte emne før masteren. De har tidligere studert reiseliv på Markedshøyskolen.
- Føler dere presset for å ta en MA for å få den jobben dere vil ha?
- Jeg føler det litt. Tre av oss har gått reiseliv, og jeg føler at man ikke får en ordentlig jobb uten å ha en master, sier Ida.
- Jeg gjør ikke det. Jeg går videre fordi jeg vil gå videre og liker å studere. Men jeg ser også at bachelorstudenter som går ut i dag, og spesielt i reiseliv, får ikke en jobb som jeg kan tenke meg hvertfall, sier Marie.
Mastergrad er blitt allmennt
Gisle Roll Ludvigsen, kommunikasjonsdirektør i Manpower, merker den samme trenden som jentene påpeker.
- En mastergrad har blitt nærmest en del av en allmenn utdanning. Det kommer jo litt an på hvilken bransje man sikter seg inn på, men mitt inntrykk er at studiet ikke er fullendt om man ikke har en master. Dette gjelder spesielt innen business..
- Hva slags master er det nå størst bruk for i næringslivet?
- Det kommer som sagt litt an på bransjen, men en MBA (Master of Business Administration) er nok den mest etterspurte av alle.
Flere saker fra DN Talent:
Sommerjobb til 100.000 i måneden
- Mer stimulerende enn å møtes på bar
Nettverk i pokingens tid (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.