– Den harde realiteten er at hvis du ikke behersker skriftlig formidling, spiller det ingen rolle at du er et muntlig unikum. Du får nemlig aldri muligheten til å vise det.
Vi har tatt for oss to jobbsøknader som førte videre til intervju – og deretter ga jobb. Endringskonsulent og tidligere kaospilotstudent Daniel Sunde-Hansen (32) skrev en av dem.
Det vi ser på jobbsøknaden til Daniel er at han er flink til å utrykke seg skriftlig, sier Sissel Austad, leder for knowledge management i Deloitte.
– Han har utelatt alt overflødig, og har et veldig presist og godt språk. Det lønner seg, for i enkelte situasjoner sitter vi med et hundretalls søknader, og det som treffer best er det som er lett tilgjengelig, sier hun.
Bruk tid på språk
Deloitte fikk i underkant av hundre søknader til stillingen som endringskonsulent. Og som i de fleste andre ansettelsesprosesser med mange søkere, kom bare et mindretall videre til intervjurundene. Størstedelen av søknadsbunken ble vurdert og lagt i en skuff, før de til slutt møtte sitt endelikt i en makuleringsmaskin.
Sunde-Hansen, som er gift med en norsklektor og sønn av en engelsklærer, tror språk fort kan gå litt i glemmeboka når man skriver jobbsøknad.
Les også: Slik skriver du CV
– Man tenker veldig mye på alt man vil ha med i søknaden, og så blir språket kun et verktøy for å det frem. Egentlig bør det jo nærmest være motsatt, sier han.
– Søknaden min er jo veldig kort, som du ser. Jeg begynte med en lengre søknad som jeg etterhvert skrelte ned til dette. Jeg forsøkte å fjerne alt som var mindre relevant enn det som står der nå.
Vis, ikke fortell
For Austad i Deloitte, er det svært viktig at du som søker har et bevisst forhold til hvilken jobb og hvilket firma du faktisk henvender deg til.
– Vi er et veldig profesjonelt firma, og du bør vise i søknaden din at du har skjønt det. Det handler igjen om språkdrakt, men også om hva du velger å fremheve av tidligere erf#229.
Og det har Daniel gjort?
– Ja, helt klart. Søknaden hans er spot on det vi spør etter, og jeg liker veldig godt måten den er gjort på. At han implisitt viser at han er den vi ser etter, og forteller oss hva han kan tilby, sier Austad og eksemplifiserer:
– Han skriver at han har hatt lederansvar innen produktutvikling. Det forteller meg at han er en person som liker å ta ansvar og at han jobber relativt selvstendig, uten at han skriver det eksplisitt. For oss var det var ingen tvil om at Daniel skulle være med videre etter søknadsrunden.
Som en kontaktannonse
En svipptur unna den polerte handlegata på Skøyen der Deloitte holder hus, sitter Kristin Harneshaug Rød i Ernst & Young og noterer med rød revisorpenn på en gammel jobbsøknad.
Rød jobber i HR-avdelingen i Ernst & Young i Bjørvika, og hvert år tar hun i mot en håndfull heldige studenter som får tilbud om summer internship i revisjons- og rådgivningsfirmaet.
– Hvert år får vi fire hundre sknader til fire-fem plasser, så det sier seg selv at søknaden bør skille seg ut, sier Harneshaug Rød, assistant Director og nordisk ansvarlig for ansatterelasjoner i Ernst & Young.
Ei som skilte seg ut var NHH-student Kristin Westergaard (26). Hun fikk tilbud om internship sommeren 2010, og jobber nå med rådgivning i Ernst & Young.
Rød sier at flere aspekter ved Westergaards søknad er eksempler til etterfølgelse.
– Først og fremst så har hun jo klart å skrive navnet sitt riktig. Og det er det ikke alle som gjør, sier Rød og ler.
– Men spøk til side: I søknaden svarer hun faktisk på det vi spør om, og det er det desidert viktigste.
Det går an å tenke på søknadsskriving som man ville gjort hvis man skulle svare på en kontaktannonse, sier Rød.
– Du skriver ikke at du er kjempeinteressert i fiske hvis vedkommende du kontakter vil ha noen å spille bingo med.
Underbygg påstander i jobbsøknaden
I jobbsøknaden forteller Westergaard at hun møtte Ernst & Young gjennom karrieredagene på NHH i 2009, der de var på utkikk etter engasjerte, ambisiøse, profesjonelle og omgjengelige kandidater med gode kommunikasjonsevner.
Hun bestemte seg for å bruke de egenskapene som utgangspunkt for jobbsøknaden.
– Men det viktigste for meg var å begrunne hvorfor jeg mener at jeg har dem. Jeg ville unngå at søknaden min ble en lang oppsummering av intetsigende superlativer, sier Westergaard.
– Det er jo nettopp det Kristin nevner nå som overbeviste oss, sier Rød.
– Kristin har unngått alle fallgruvene og gått rett til konklusjonen hvor hun matcher seg selv og sine egne egenskaper opp mot jobben hun har søkt. Det er det som er suksesskriteriet, sier Rød.
- Er det noen typiske tabber man for all del må unngå?
– Mange skriver en søknad og sender ut til en haug med firmaer. Det skjønner vi når vi leser søknaden, og generaltabben er jo å glemme å bytte selskapsnavn i søknaden. De søknadene får vi faktisk en del av, sier Rød.
– En annen ting er å ta med alt for mye i søknaden. Vi har jo dem som åpner med å skrive jeg heter, jeg kommer fra, bikkja mi heter Bonzo og jeg bor sammen med foreldrene mine. Det tar seg heller ikke så bra ut.
Du skriver ikke at du er kjempeinteressert i fiske hvis vedkommende vil ha noen å spille bingo med. Kristin Harneshaug Rød, Ernst & Young
Narvesen og revisjon
– Jeg var litt usikker på hvor mye av gammel arbeidserf#229 jeg skulle ta med i selve søknaden, sier Westergaard.
– Jeg trodde ikke at jeg skulle nevne at jeg har erf#229 som servitør i en søknad til et revisjonsselskap, men jeg følte at jeg klarte å flette det inn på en måte som fungerte. Og man har jo gjerne ikke så mye arbeidserf#229 som student.
– Jeg tenkte ikke at det var irrelevant, sier Rød.
– Jeg satt selv på jobbintervju og argumenterte for at mine ni år bak kassa på Narvesen var høyrelevante for en hverdag i revisjon. Det handler bare om å rettferdiggjøre at man bruker plass på å skrive det.
Avslutt jobbsøknad med en punchline
– Når du kommer til avslutningen av søknaden, er det lurt å huske på at det er et kort stykke tekst. Det er ikke nødvendig å oppsummere alt, sier Rød.
– Men henvis gjerne tilbake til noe, og en punchline er bra så lenge det ikke blir cheesy.
– Men jeg hadde jo ingen punchline, sier Westergaard.
– Joda, innvender Rød.
– Og den er kjempefin. «Jeg kan tilby en utadvendt og initiativrik student som tar enhver utfordring på strak arm.» Det man vil når man avslutter en tekst er jo at leseren skal minnes den, og det er denne absolutt i stand til. Selv i en bunke med 400 andre.
Skal du på jobbintervju? Slik tenker hodejegerne:
Les også:
Sjekk hvilepulsen - det kan forlenge livet ditt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.