Knus noen egg, skill ut sosialt liv, tilsett mel og sukker, rør om og du har karriereplanen til gründeren Stine Åsland (29).
– Du tenker at vaffelrøre bare er å blande sammen og smelle ut. Men det er ikke sånn, sier hun.
Det er erf#229en etter å ha brukt fire år på å få kunder til å velge nystekte vafler fremfor boller på bensinstasjoner. Etter å ha turnert tre jobber med videregående, hoppet hun av skolen og begynte å jobbe fulltid på en bensinstasjon i Oslo. 21 år gammel overtok hun stedet, og som franchisetager hadde Åsland 17 ansatte og 22 millioner i omsetning. Det hele tok slutt da Åsland la merke til vaffelsalget.
– På ett år solgte jeg vafler for 450.000 kroner og satt igjen med 300.000. Jeg sa til kollegaene mine at dere må begynne å lage vafler, det er fremtiden! Flere prøvde, men de lyktes ikke. Jeg begynte å se på hva som gikk gærent, og selv om det er detaljer ble det basisen i forretningsplanen min.
Vaffelprovokasjon
Hun avviklet bensinstasjonen, og utstyrt med røre i Flüggerbøtter, håndvisper og 100.000 kroner stiftet hun Telemarksrøra as og ble en av mange unge gründere.
– Jeg var ikke så gammel da jeg begynte, og ser nå at det var galskap å starte opp med så lite penger. Skulle jeg gjort det på nytt ville jeg hentet inn fire-fem millioner først, sier hun.
Hun fikk også merke alderen da hun begynte å strømlinjeforme vaflene. Konseptet til Telemarksrøra er å tilby en startpakke, opplæring og vaffelrøre til forhandlere.
– For å skape en bestselger må du skape et produkt som smaker det samme uansett hvor du kjøper det. Den tøffeste jobben var å fortelle folk hvordan de skal tenke nytt med et produkt som ligger såpass i folkesjelen. Der kom jeg som 25-åring og skulle fortelle damer på 50 at de ikke kunne servere syltetøy på vaflene sine. De ble aggressive, flere har forlatt møterommene.
Unge lykkes ofte
En ny undersøkelse gjort av DnB Nor anslår at rundt 500.000 nordmenn drømmer om å starte for seg selv. Klart ivrigst er de mellom 18–35, der én av tre kunne tenke seg å jobbe for seg selv.
– Jo yngre man er, jo lettere vil det være å starte for seg selv. Man har driven, ikke de store faste kostnadene og man kan satse. Det er min påstand at det er lettere å lykkes når man er ung, sier Ellen Dokk Holm, småbedriftsøkonom i DnB Nor.
Undersøkelsen viser at de som drømmer om gründerliv mener det er viktigst å ha en idé, kapital og kompetanse. Bare to prosent ser det som avgjørende å ha god tid. Støtte, hjelp og hardt arbeid scorer også veldig lavt.
– Undervurderer man hvor mye tid det tar å starte opp for seg selv?
– Ja, det tror jeg, og det ser vi ofte på forretningsplanene vi får inn. Tidsplanen er ofte urealistisk, det tar lengre tid å lykkes i markedet. Alle gründere sier det er hardt arbeid, og gjerne over flere år.
Solgte for to millioner
– Som liten leverandør er det krevende at man ikke slipper til i markedet. Man må bevise sin plass, det mener jeg er rettferdig, men jeg mener vi beviste det tidlig. Det er tøft å hele tiden måtte banke på hos kjeder, sier Åsland.
Nå teller lønningslisten ni stykker, ifjor solgte de for over to millioner og ifølge Åsland har de doblet salget i 2011. De har distribusjon over hele landet, og har inngått kjedeavtaler blant annet gjennom NorgesGruppen og Reitan Servicehandel. Resultatet er fortsatt rødt, men Stine mener de har nådd det magiske punktet hvor de nå tjener penger. Hun har ansatt en daglig leder, en styreleder og sammen med resten av styret legger de planer for å nå målet om å bli «verdens største vaffelselskap».
– Det er viktig at gründere setter ambisjonene sine etter hvor mye de er villig til å ofre. Mine ambisjoner var avklart med familie og venner, jeg sa til dem at de ikke ser meg på to-tre år.
– At de ikke ser deg på tre år?
– Ja, men sånn er det. Nå er jeg nok over den tyngste perioden. Det kan ikke bli verre enn det har vært, det har vært moro, men fy søren ... Det er først nå jeg kan puste. Har du avklart ambisjonene med deg selv og de rundt deg, er alt mye enklere. Når du sitter der og griner, så kan du huske at det er et valg du selv har tatt. Og jeg har valgt å få det til.
Gründerens gründertips:
1. Sjekk at produktet eller tjenesten din har livets rett ved å teste gjennom piloter, kunder, venner og familie.2. Tør å spørre om hjelp der du er usikker, knytt til deg ressurspersoner.
3. Vit som et utgangspunkt at du aldri kan være best på alt, deleger det du er mindre god på til andre som er bedre enn deg.
4. Vit alltid hva som er målet ditt.
5. Ikke svikt identiteten og verdiene i selskapet.
Kilde: Stine Åsland
Bankens gründertips
1. Legg arbeid i forretningsplanen. Den skal inneholde forretningsidé, kundegrunnlag, markedsføring, konkurrentinformasjon, økonomi, budsjett og hvordan finansiere oppstarten av bedriften og hvordan bedriften skal administreres.
2. Velg selskapsform. De vanligste er enkeltpersonforetak og aksjeselskap, og noen velger ansvarlig selskap.
3. Registrer bedriften. Sjekk www.bedin.no
4. Hvor mye oppstartskapital og egenkapital har du behov for? Tenk nøye gjennom dette.
5. Det finnes ulike støtteordninger. Sjekk Innovasjon Norge for etablererstipend og ta kontakt med næringsetaten i din kommune for å høre om deres støtteordninger.
6. Ha forsikringene i orden. En bedrift må ha yrkesskadeforsikring, OTP (obligatorisk tjenestepensjon) og ansvarsforsikring for kjøretøy. Du bør ha uføreforsikring, ansvarsforsikring og brann- og tyveriforsikring.
7. Jobb smart. Flere banker tilbyr gode løsninger for nystartede bedrifter. Nettbanken gir deg oversikt over den løpende økonomien og mange har gode løsninger for blant annet fakturering, skattetrekkskonto og kontroll av betalinger.
Kilde: DNB Nor(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.