– Jeg var ikke vanskelig å overtale, sier Steffen Mikael Breivik (27).
Under ingeniørstudiene ved NTNU, og mens han var på boligjakt, ble Breivik i 2007 kjent med medstudent Eirik Thorsrud (28). Han foreslo at de burde gå sammen og investere i et oppussingsobjekt som de kunne renovere.
Kjøpte firemannsbolig
De kjøpte en etasje av en firemannsbolig for 2,35 millioner kroner.
Etter godkjennelse fra kommunen ble denne utvidet med et loft, pusset grundig opp for 350.000 kroner og leid ut til venner. Siden stiftet Thorsrud og Breivik selskapet Leiendom as, og investerte i ytterligere en bolig som er renovert og utleid.
Les også: De vriene spørsmålene på visning
Som studenter hadde de i utgangspunktet ikke nok betalingsevne til det andre boliglånet, men fikk lån med egenkapital i verdistigningen på den første, private leiligheten.
Halv million i underskudd
I tillegg eier Thorsrud en del av en firemannsbolig hvor han selv bor og leier ut ett rom.Breivik og Thorsrud leier ut tilsammen 11 rom i de to leilighetene de eier sammen. Selskapet ble stiftet i april ifjor, og årsresultatet er preget av oppstartsmåneder med store oppussingsutgifter: en halv million kroner i underskudd. 2013 ser mye bedre ut, sier studentene.
– Leiendoms bolig er 100 prosent leiefinansiert, og de andre inntektene vi får gjennom den og den privateide boligen dekker renter og avdrag, og andre kostnader, sier Thorsrud.
Pensjonssp#229
Leieinntektene er på 55.000 kroner i måneden. De oppgir at for begge prosjektene er leieinntektene rundt 20 prosent høyere enn utgiftene hver måned, hvis man tar med alt.
– Vi tjener ikke så mye penger på det nå, men det sikrer jo fremtiden ganske godt. En fin pensjonssp#229, sier Breivik.
Les også: – Start rett på rekkehuset
Thorsrud har fagbrev som tømrer og ble ferdig med bygglinjen ved NTNU i vår, mens Breivik går siste året på maskinlinja, også det innenfor sivilingeniørstudiet.
Sammen sto de for alle tegningene til boligprosjektene samt en solid bunke med kommunale søknader, men lot profesjonelle ta seg av elektriker- og rørleggerarbeidet.
– Eirik har vært en god læremester, sier Breivik som var ufaglært i tømrerfaget før boligprosjektet begynte.
– Det har vært et veldig bra samarbeid. Men vi har også fått god hjelp av kompiser, familie og tålmodige kjærester.
Ingen ville gi lån
Et boligprosjekt med to studenter som renovatører kan høres noe risikofylt ut for en kreditor, og guttene måtte lete for å finne en bank som kunne stille med det nødvendige boliglånet da bolig nummer to skulle finansieres.
– Det var mange banker som hadde sett samarbeid gå i vasken og anbefalte oss å ikke kjøpe sammen. Og ingen av de store ville gi oss lån, sier Breivik.
De fikk til slutt tilslag gjennom Melhusbanken, og boligprosjektet fikk ben å gå. Thorsrud er stolt over det de har prestert så langt.
– Det er ikke vanskelig å lykkes i Bolig-Norge, det kan hvem som helst gjøre. Det er vanskeligere å gjøre kupp, og få et oppussingsobjekt til å lønne seg.
– Vi kjøper ikke for å kjøpe. Det må være et oppussingsobjekt, så vi får bruk for kunnskapene, sier Thorsrud.
Vil fortsette etter utdannelsen
Selv med hjelp fra familie og venner tok guttenes første prosjekt lengre tid enn forventet, og de jobbet kontinuerlig i tre måneder frem til studiestart i 2010. Men resultatene har gitt mersmak.
– Jeg tenker nok å holde på med boligprosjektet etter utdannelsen. Det er veldig kjekt å ha noe man vet stiger i verdi, sier Breivik.
– Ulempen er at man er avhengig av gode leietagere og ha bunnsolide kontrakter. Vi har hatt litt problemer med bråk enkelte ganger, så vi leier aller helst ut til venner så vi har en feeling på hvem som bor i leilighetene, sier Thorsrud.
Lønnsomt, men ikke risikofritt
– Jo mer diffuse fremtidsutsiktene er, jo mer taler for å leie fremfor å eie, sier Rolf Mæhle i Finans Norge.
Men Mæhle sier at boligkjøp også kan være en lønnsom investering.
– Jo lengre man er sikker på å bo i boligen, jo mer taler for å kjøpe. Isåfall bør vedkommende nedbetale så mye som mulig på lånet for å redusere risikoen for å tape all egenkapital ved et prisfall og senere salg.
En årlig verdiendring på én prosent gir stort utslag begge veier. Studenter med en femårig mastergrad foran seg bør også ta hensyn til de store transaksjonskostnadene som er forbundet med kjøp og salg av bolig, rundt 2,5 prosent begge veier. Det gir et stort utslag når tidshorisonten er «bare» fem år, påpeker Mæhle.
– Det har blitt mindre lønnsomt for studenter å gå inn i boligmarkedet med tanke på utleie, sier Christine Warloe i Nordea.
Hun fraråder ikke unge å gå inn i boligmarkedet, men påpeker at som student er det flere risikoelementer man må være klar over.
– Som student er man mer sårbar. Blant annet er det usikkerhet rundt tidshorisonten og hvor man skal jobbe etter studiene.
– Dette er en periode i livet hvor man kanskje ikke skal utsette seg for for mye risiko. Mange kan være blendet av den fantastiske veksten som vi har bak oss, og som er veldig avgjørende for hvor lønnsomt prosjektet blir. men det er flere spådommer som peker i retning av mer moderat utvikling, sier Warloe.
Les også:
Disse utdannelsene gir deg lettere lån (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.