Det diskuteres lavmælt over bordene til lunsj ved Harvard Faculty Club. Bilder av gamle alvorlige menn henger i lokalet som oser av tradisjoner. Kelnerne sklir mellom bordene der så mange av verdens intellektuelle kapasiteter har sittet.
– Dette er et ganske inspirerende sted å være, sier Espen Beer Prydz (28).
"Presidentskole"
Han er en av veldig få nordmenn som får anledning til å studere ved det som kanskje er verdens mest prestisjetunge universitet. I Cambridge, like ved Boston i delstaten Massachusetts, ligger Harvard University. Den idylliske småbyen med vel 100.000 innbyggere huser ikke bare Harvard. Like ved ligger også Massachusetts Institute of Technology, bedre kjent som MIT. De to universitetene har tilsammen 151 nobelprisvinnere på sin skryteliste, og var på henholdsvis første og tredje plass under rangeringen Academic Ranking of World Universities tidligere denne måneden.
Tilsammen åtte amerikanske presidenter har sin utdannelse fra Harvard, den siste var president Barack Obama.
Frister det? Les mer her: Veien til eliteskolene
Internasjonal cv
Espen Beer Prydz reiste til utlandet allerede som student i videregående skole, den gang til nordøst-Italia. Siden har han studert ved London School of Economics, jobbet i FN i New York og OECD i Paris, vært engasjert i prosjekter både i Kenya og Indonesia og i tillegg rukket å jobbe som konsulent i Norge i to og et halvt år. Og fortsatt er han ikke mer enn 28 år gammel.
– Er du ualminnelig skoleflink?
– Nei, jeg er ikke ekstrem, men jeg har nok ganske lett for skolearbeid, sier han.
– Her sitter studentene døgnet rundt. Det er veldig mange av studentene her som leser veldig, veldig mye, sier Beer Prydz.
Studerer «vanlig arbeidsdag»
Han viser Dagens Næringsliv rundt i det ærverdige biblioteket. Tusenvis av bøker preger veggene mens studentene sitter bøyd over tunge eikebord. Det føles ikke som noe problem å høre knappenålen falle.
– Jeg forsøker å arbeide som om det er en vanlig arbeidsdag. Det betyr at jeg studerer fra ni om morgenen til syv om kvelden. Da går jeg hjem og spiser middag. Men det hender at jeg må jobbe utover kvelden hvis jeg har innleveringer, sier han.
Nordmenn stiller spørsmål
For Beer Prydz har åpenbart bruken av tid gitt resultater. Ved eksamensavslutningen fikk han prisen for beste masteroppgave. Han skrev oppgave om et av Verdensbankens prosjekter i Indonesia, et prosjekt han selv har jobbet på.
– I USA studerer du slik du jobber. Det er innleveringer og oppgaver som skal gjøres ferdig hele tiden.
Beer Prydz mener norske studenter og nordmenn generelt har en del å lære bort til andre.
– Nordmenn skjønner at en må ha balanse i livet. Det er veldig mange som ikke skjønner det her. Jobben er livet her for mange. Det er noe veldig fint med norsk arbeidskultur. Nordmenn er generelt flinke til å stille spørsmål og lære. Asiater er kanskje gode i matte, men de stiller svært få spørsmål, sier han.
Kjendisforelesere
Beer Prydz tar sin mastergrad i utviklingsøkonomi på Harvard Kennedy School. Dette er et av totalt ti fakulteter ved Harvard-universitetet. Kennedy School tar sikte på utdanne ledere til offentlig sektor verden over. Blant foreleserne er statsledere, sjeføkonomer, politikere, forretningsfolk og fagfolk fra hele verden. Beer Prydz har blant annet hatt professor Larry Summers som foreleser. Summers har vært finansminister for tidligere president Clinton, øverste økonomiske rådgiver i staben til president Barack Obama og er regnet som en av verdens skarpeste økonomer.
– Han er jo en utrolig arrogant fyr. Men han er en utrolig kapasitet å høre på. Han er rett og slett en lynende intelligent mann.
Selv om skolen er kjent som venstreorientert i amerikansk sammenheng, kryr det nå av forelesere fra Bush-administrasjonen.
– Det skifter i takt med om det er demokrater eller republikanere som sitter med makten i Washington. Med demokraten Obama som president, betyr det at mange av Bush’ tidligere rådgivere nå jobber her, smiler Beer Prydz.
Forbeholdt eliten
Over 21.000 studenter fra hele verden studerer ved Harvard-universitetet. Bare de beste får plass.
– Du skjønner veldig fort at du ikke er noe spesiell på denne skolen. Det er svært mange som er veldig skoleflinke her, sier Beer Prydz.
Men karakterer er langt fra nok for å komme inn på et masterstudie. I tillegg trengs en god cv, tre anbefalingsbrev, hvorav et skal være fra en arbeidsgiver. Og ikke minst bør en ha masse penger. Et år på Harvard koster 40.000 dollar, rundt 215.000 kroner, bare i skolepenger.
– Jeg har vært heldig. Jeg har fått Kistefos-stipendiet, som dekker hele utdannelsen pluss litt til, sier Beer Prydz.
Det er finansmannen Christen Sveaas og hans Kistefos AS som står bak Kistefos-stipendiet. Sveaas ønsker, med bakgrunn i den store norske offentlige sektor, å bidra til topp internasjonal utdannelse for ledere til sektoren.
Vil jobbe for det offentlige
Men det er liten sjanse for at Espen Beer Prydz blir å finne i norsk offentlig sektor med det første, selv om det er et krav for stipendet at en skal jobbe tilknyttet norsk sektor. Beer Prydz håper å få en jobb i utlandet for en norsk offentlig institusjon.
– Jeg sliter vel kanskje litt med å jobbe i Norge. Vi har det så veldig bra der. Jeg ønsker nok mer å jobbe i land der jeg kan bidra til at det offentlige systemet blir bedre. I Norge er det mitt inntrykk at en er mest opptatt av å bruke penger, uten at en er like opptatt av å analyse de virkemidlene en bruker, sier han
Mer verdsatt i utlandet
Det er særlig bruken av bistandsmidler som opptar Beer Prydz. Gjennom studiet i utviklingsøkonomi forsøker han bedre å forstå hvordan bistandsmidler kan brukes mer effektivt.
– Betyr det at du synes det sløses i Norge?
– Det største problemet i utviklingsland i dag er ikke penger, men å få ting til å fungere. En må gi midler i en lokal kontekst, ut fra hva som virkelig er problemet, og ikke ut fra hva som er ideologisk riktig for det landet som er giver. Miljøpolitikk, likestilling og demokrati er viktige elementer i utvikling, men er ikke alltid førsteprioritet i land der bare 20 prosent av befolkningen kan lese og skrive eller hvor ti prosent av nyfødte dør før de har rukket å fylle ett år, sier Beer Prydz, med et tydelig spark til norske politikere som reiser verden rundt og misjonerer for norske idealer.
– Hvordan tror du norske offentlige institusjoner og private selskaper ser på en slik utdannelse du har?
– Jeg tror nok den utdannelsen jeg har blir mer verdsatt utenfor Norge. Jeg mangler endel nettverk når jeg har studert ute. Jeg har et internasjonalt nettverk. I min klasse på masterstudiet er vi 70 mennesker fra rundt 30 forskjellige nasjoner, sier Beer Prydz.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.