–Du vet når du er med en venn på vorspiel, og du er den eneste som ikke kjenner noen der? Akkurat slik er det, i et helt år, sier Ellen Brander (23) fra Oslo.

Rekordmange utenlandsstudenter
Hun er en av rekordmange 14.154 nordmenn som i 2010/2011 tok hele graden sin i utlandet. Når disse sikter seg inn mot arbeidsmarkedet har utenlandsstudentene visse likhetstrekk, viser en ny undersøkelse som konsulentselskapet Universum har gjort på oppdrag fra Ansa (Association of Norwegian Students Abroad). To av hovedfunnene er at utenlandsstudentene har større lederambisjoner og er mindre opptatt av trygghet enn sine medstudenter i hjemlandet.

«Litt modigere»
– Vi tenker nok i større grad at den første jobben ikke skal vare resten av livet. Har du etablert deg på nytt, slik vi har gjort, blir du mindre bundet av sted og terskelen for å gjøre det en gang til er lavere. Vi er nok ikke ustabile, men muligens litt modigere, sier Ellen Brander, som har studert fire år i Frankrike og England.

Vokser på tøff start
President i Ansa, Kristiane Roe Hammer, er ikke overrasket over at utenlandsstudenter har lederambisjoner.

– De som velger å reise ut er ofte engasjerte mennesker som tør å ta en utfordring. Å flytte er ikke bare lett, starten er ofte tøff, men mange vokser på det og får selvtillit og tro på sin egen kompetanse. På utenlandske skoler jobber man ofte mer prosjektbasert og oppmuntrer mer til ledelse.

Går lengre ledig
Å komme hjem trenger heller ikke være lett. Tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at utenlandsstudentene sender flere søknader og går lengre ledig før sin første jobb enn de som har studert hjemme. Trøsten er at 2007-undersøkelsen også viser at de tjener bedre når de først har kommet i gang.

Velger NHH-master
– Ofte er det vi som selv må finne frem til firmaene vi vil jobbe for, siden vi ikke har like mange karrieredager og bedriftspresentasjoner som de hjemme. Når man aktivt må lete selv er man gjerne litt mer bevisst på hvor man ender opp, sier Brander, som vil hjem etter endt utdanning, og derfor har valgt et masterprogram som også tilbys ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Jeg ville ta noe som var kjent i Norge, for jeg merker at man må forklare mer når man har papirer fra utlandet. Det skjønner jeg forsåvidt godt. En bachelor fra NHH er som Coca-Cola, alle kjenner til det og vet hva det er. Kommer du med en funky limonade fra en økologisk butikk må du gjerne vise mer hva det er.

8000 studenter søker i året
– Vi oppfordrer alle studenter til å ta minst ett semester i utlandet, sier Tone Rognstad, direktør for profilering og rekruttering i Statoil.

Selskapet er den nest-mest attraktive arbeidsplassen blant utenlandsstudentene, kun slått av konsulentselskapet McKinsey. De mottar rundt 8000 søknader fra studenter i året, og halvparten av alle som ansettes er fra utlandet.

– Det er ønskelig at studentene har internasjonal erf#229, for det første siden vi er et internasjonalt selskap som trenger kompetanse om kulturforskjeller. For det andre utvikles man av å reise ut i verden, sier Rognstad.

Sjekker utenlandske vitnemål
At utenlandsopphold fører til mindre kjente skolenavn på cv-en er ikke noe stort problem, mener hun.

– Hva gjør dere om søkeren har studert ved en ukjent skole?

– Vi har god erf#229 med å kjenne de ulike universitetene, men bruker NOKUT for å kvalitetssikre ikke-norske papirer og undersøker alltid om det er en reell skole. Men har du studert for eksempel geologi vil folk her kjenne til studiet. På visse fagområder er ikke verden så stor.

Hektet på utlandet
Utenlandsstudenter er mer tiltrukket av konsulentbransjen enn jobb i bank, og trenden er klar. Å kunne bo ute, reise og jobbe med kunder og kolleger fra utlandet er langt viktigere for de som allerede har prøvd seg på studier utenfor Norge.

– Jeg tror at når man først har vært en del av et internasjonalt miljø, og sett hvor spennende og engasjerende det er, blir man litt hektet, sier Kristiane Roe Hammer.

Utenlands-rush
Denne uken dro Ellen Brander til Dublin for å ta en mastergrad og bli siviløkonom. Hun håper at en fremtidig arbeidsgiver kan tilby utenlandsopphold.

– Jeg vil gjerne bruke det jeg kan av språk og kultur, og når man vet hvordan det er å være helt lost, at man har måttet være åpen og ydmyk før, så blir ikke utlandet så skummelt lenger, sier hun.

– Men å være «den nye» på vorspielet i et helt år virker jo helt grusomt?

– Ja, men du glemmer hvor tøft det er fra gang til gang. Også er det dette rushet du får, når du endelig klarer det.

Flere saker om utenlandsstudier fra DN Talent

Sveaas og Hagen sponser norske studenter

Veien til eliteskolene

Studerer ved verdens beste skole (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.