– Du skal ikke ha noen forsikringer? Ikke til bilen heller?
– Nei, jeg stoler på egne kjøreferdigheter.
Eirik Haviken (15) får et smil av Christine Warloe i Nordea.
Mens han fortsetter å føre inn budsjettet sitt på tavlen, sier hun til resten av tiendeklassingene ved Flåtestad skole at «vi skal snakke litt mer om forsikring etter pausen, tror jeg».
DN Talent inviterte til nettmøte om ung, personlig økonomi. Les svarene her!
Warloe er blant representantene fra finansnæringen som drar på stadig flere skolebesøk for å undervise i privatøkonomi – et tema læreplanen bare såvidt nevner.
I «rollespillet» får elevene utdelt hver sine yrker, månedslønner og uforutsette inntekter og utgifter. Haviken har fått fire valg for hver budsjettpost, fra nøkternt til luksus.
– Hvis jeg velger det dyreste på alle postene, klarer jeg akkurat å bruke opp lønnen, sier 15-åringen.
Han har fått utdelt et yrkeskort der det står «arkitekt», og klarte enkelt å svi av hele lønnen og lotterigevinsten: tilsammen 43.000 kroner på én måned.
På andre rad er stemningen en litt annen. «Snekker» Sofie Langdal (15) med en netto månedslønn på 17.000 kroner har ikke råd til å bruke 3500 kroner på fritidsaktiviteter i måneden, som hun ville. Men hun vil ikke bli snekker på ordentlig. Hun har tenkt på sykepleier eller lege, og sier lønnen har endel å si for yrkesvalget.
– Jeg har hørt at minstelønn for leger er 700.000 kroner. Jeg liker å reise, så jeg vil ha en jobb som gjør at jeg har råd til det, sier hun.
Tilfeldig opplæring
Økonomidrillingen varer én skoledag og er tilpasset faget «utdanningsvalg» i ungdomsskolen. Ifjor fikk 17.000 ungdomsskoleelever over hele landet den samme opplæringen som 15- og 16-åringene i Oppegård. Det er 40 prosent flere enn året før.
Undervisningsopplegget er utarbeidet av Ungt entreprenørskap, som samarbeider med Finans Norge om å sende ut ansatte i finansnæringen til skolene.
– Personlig økonomi får altfor liten plass i grunnskolen. Temaet faller mellom to stoler, siden det har elementer fra både samfunnsfag og matematikk. Opplegget vårt er noe skolene frivillig velger å delta på. Dermed blir det helt tilfeldig hva slags opplæring elevene får i personlig økonomi, sier fagsjef Hilde Elisabeth Johansen i Finans Norge.
– Det er også tilfeldig hva slags opplæring ungdommene får hjemme. Skolen ville vært det naturlige stedet for å gi dem grunnleggende kunnskap, sier Johansen.
Hun er imidlertid glad for at Utdanningsdirektoratet justerer læreplanen noe fra høsten. I matematikk blir det nå presisert at elevene ved utgangen av tiendeklasse skal kunne «gjøre beregninger rundt forbruk, inntekt, lån og sp#229, sette opp et budsjett og regnskap ved å bruke regneark».
Men det betyr ikke at de bankansatte «gjestelærerne» trekker seg tilbake.
– Snarere tvert imot. Vi ønsker å bistå lærerne i opplæringen. Elevene synes også det er positivt med praktisk undervisning og kontakt med næringslivet.
– Er dette en måte for aktørene å få nye kunder på?
– Dette kan slå begge veier for den enkelte aktør. Økonomisk kompetanseheving bidrar til at de unge blir kritiske forbrukere og flinkere til å ta selvstendige valg, det gjelder også valg av bankforbindelse. Finansnæringen ville ikke fått fornyet tillit til å bidra i undervisningen dersom de drev med produktreklame. Den årelange tradisjonen som særlig sparebankene har for å samarbeide med skoleverket, viser at dette er et samarbeid som baserer seg på gjensidig tillit, sier Johansen.
Bollelunsj
På Flåtestad skole har 15-åringene ihvertfall innsett at matpakke kanskje ikke er så dumt.
– Det blir mye mat fra Meny i storefri. Jeg bruker kanskje 600–700 i måneden på mat, sier Eirik Haviken.
– Mat? Boller, retter Brage Lykseth.
– Hva har dere lært i løpet av dagen?
– At rørleggere tjener dårlig. Jeg fikk det på yrkeskortet, og hadde dårligst lønn av alle, nesten. I tillegg fikk jeg et sjansekort som sa at jeg måtte bruke 5000 kroner på julegaver, sier Lykseth.
– Hva svei mest?
– At jeg bare kunne kjøpe klær, bruktklær, for 200 i måneden. Det føltes veldig urettferdig at jeg alltid måtte velge de billigste alternativene.
– Strenge regler
– Vi er nøye med etikken og har strenge regler mot reklame og gaver, for eksempel, sier rektor Anne Britt Kalleberg ved Flåtestad skole.
Hun har ingen betenkeligheter med å slippe representanter for banknæringen inn i klasserommet.
– Vi har hatt et ryddig samarbeid med bankene og oppfatter dette som en nøktern gjennomgåelse av personlig økonomi for elevene. I det hele tatt ønsker vi et enda tettere samarbeid med næringslivet, sier Kalleberg.
– Kunne ikke lærerne undervist i dette?
– Ja, det gjør de også, som en del av matematikkfaget. Men vi har funnet ut at bankene gir en troverdig innføring i personlig økonomi, det er en god kombinasjon sammen med undervisningsopplegget vårt, sier Kalleberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.