-Jeg har alltid brent for teknologi, og det at man faktisk bidrar med noe i samfunnet. Om ti år kan kanskje mobilnettet forbedres på grunn av noe jeg har gjort. sier Mariam Kaynia (28).
Våren 2007 la Oslo-jenta siste hånd på mastergraden sin ved NTNU, samtidig som hun fra USA fullførte en andre mastergrad i elektronikk ved University of Minnesota.
Arbeidet gikk tungt, hun var skolelei og i hovedstaden fristet en konsulentjobb etter eksamen. Men så, de siste tre månedene skjedde det noe. Arbeidet løsnet.
– Det gikk et lys opp for meg, forskningen min begynte å gi svar! Det er veldig gøy når du har jobbet mye med noe og plutselig får igjen for det. Jeg ble veldig inspirert til å fortsette.
Doktorrekord
Dermed ble Mariam Kaynia en av stadig flere som topper utdannelsen med en doktorgrad.
Forrige uke ble det klart at rekordmange avla doktorgrad ifjor.
– Mange tror at det blir færre jobbmuligheter når man spesialiserer seg, men mitt inntrykk er at det åpner flere dører så lenge man ikke må jobbe med nøyaktig det man skrev oppgave om, sier hun.
I sitt akademiske dobbeltløp brukte hun feriene til sommerjobber og internships, og konsulentselskapet McKinsey viftet med kontrakten både før og etter doktorgrad.
Før julen 2010 disputerte hun med en oppgave om hvordan algoritmer kan forbedre mobilnettverk. Deretter takket hun ja til jobben og reiser nå rundt i verden og hjelper ulike bedrifter, blant annet med telekommunikasjon.
– Bruker du det du har lært?
– Ja, men for min del er det mer viktig med den utviklingen man har i løpet av doktorgraden, du finner problemer og løser dem. Når du jobber med en doktorgrad har du problemer ingen vet svaret på, og det er jo kult. Det er ikke bare å spørre en ekspert om svaret, sier hun.
– Tar du igjen de årene du studerte?
– Ja, vi skal vel jobbe i 43 år eller noe, så da foretrekker jeg heller å spesialisere meg i tre år og jobbe 40 i stedet. De tre årene tjener man definitivt inn, sier hun.
Til Norge som 10-åring
Kaynia skrev doktoravhandlingen på NTNU, men brukte mye av tiden på amerikanske Stanford University og forskningscampusen Eurécom i Frankrike.
Hun kom til Norge som tiåring sammen med en teknologisk familie, moren er systemutvikler, mens faren er professor II ved ved NTNU.
Familien kom fra Iran, og hun snakker flytende persisk, norsk, engelsk og «noe fransk og spansk»
- Du har vært i nykommer i flere land – både som innvandrer og utenlandsstudent. Noen tips?
- Er du interessert i å lære kulturen må du henge med dem som bor der. I USA unngikk jeg bevisst de andre nordmennene. Først da jeg hadde fått meg et nettverk i USA ble jeg kjent med dem. Min beste venninne i USA er norsk, hehe, så jeg forutså det og utsatte det bare litt.
Under normert tid
Å jobbe med en doktorgrad kan være en ensom reise, og mange går over normert tid. Kaynia multitasket derimot arbeidet ned fra fire til tre år. Hvordan? Ved å også ha fritid.
– Ikke sett bort ting du liker, jeg tror det er noe av grunnen til at jeg klarte å gjøre så mye annet samtidig som doktorgraden.
Selv driver Mariam med med svømming, dans og vant i sine yngre dager junior NM I Taekwondo.
– Hvordan holder du motivasjonen?
– Ved å ha et mål og jobbe for det. For meg var målet å bli spesialist, og da blir andre problemer små ting som er lette å bygge broer over. Ikke gi opp, finn ut hva det er som gjør at du blir lei. Noen ganger må du innse at det ikke finnes en løsning, sier hun.
Positive tanker hjelper
Det er lite blod, svette og tårer over fremtoningen hennes, hun er sprudlende positiv og anbefaler endog doktorgrad for å få med seg «nedturene».
– Det hørtes ikke ut som god reklame?
– Nei, men det er den utviklingen du får når du møter veggen, og må komme deg videre. Det er jo i motgang man utvikler seg, sier hun og legger til:
– Du må nyte det positive i alt som skjer. Legger du sammen de positive sidene, spesielt i vår del av verden, vil de alltid ha overvekt. Det hjelper deg å komme videre.
Les mer om multitasking:
<b>Skolen der ingen røyker og alle tenåringene legger seg klokken ni</b>
<b>Superstudentene</b>
<b>Verdensmester ble toppstudent </b>
<b>Slik blir også du en ener (overalt) </b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.