– I Norge er det ganske vanskelig å være god i matte, sier Koen van Greevenbroek (16).
Det tok ikke lang tid før læreren i fjerde klasse på Norheimsund barneskole skjønte at den nye gutten i klassen hadde behov for tilpasset opplæring. Ikke fordi Koen nettopp hadde flyttet med familien fra Nederland til Hardanger, men fordi han lå mange år foran klassekameratene i matematikk.
I sjette klasse hadde han rukket å ta alle mattefagene resten av klassen snart skulle bruke tre ungdomsskoleår på. Men da han, fortsatt som barneskoleelev, ville gå videre til videregående matematikk skjedde det ikke uten kamp.
Stanget mot regelverket
– Jeg har hatt det greit og har stort sett fått de utfordringene jeg trenger. Men det har vært mye mas for å få et eget opplegg. Heldigvis finnes det en lov i Norge som sier at alle har rett på undervisning på sitt nivå. Den har vi måttet bruke, vifte med, når vi har stått fast i systemet, forteller 16-åringen.
Med opplæringsloven i hånd fullførte den da 14 år gamle niendeklassingen det samme mattefaget som russen slet seg gjennom samme år.
Koen forteller om hjelpsomme lærere, men mange formelle hindre. Det ble for eksempel mye papirarbeid og møter da Koen ville hoppe over det siste året på ungdomsskolen. Skolen, foreldrene og skolens praktisk-pedagogiske tjeneste mente det var en god idé. Verre var det med regelen som sier at du må ha fullført tiende klasse for å komme inn på videregående.
Toppstudent som 14-åring
Til slutt fikk Koen tatt det første året på videregående, som 14-åring. Samtidig fulgte han mattefag ved Universitetet i Bergen. A-en på eksamen fra universitetet er imidlertid ikke gyldig før han har fullført videregående.
– For meg har denne loven fungert, og jeg har fått utfordringer. Men det er vanskelig når man ikke vil gjøre ting helt etter boken, og det virker som om det ikke er noen god rutine for dette i norske skoler.
Koen mener det ikke er godt nok opplyst om at loven om tilpasset opplæring ikke bare gjelder for de svake elevene som henger etter resten.
– Det finnes mange andre i Norge som også er flinke i matte, men som ikke har tatt skrittet å kreve et bedre tilpasset opplegg. Mange vet ikke at de kan kreve dette. Dessuten krever det motivasjon og sterk vilje å få det til. Hvis flere flinke elever hadde blitt samlet hadde det kanskje vært lettere for flere å motivere seg, sier han.
– Det er synd at de som kunne klart vanskeligere matte ikke kjemper for å få det. Og det er synd at de må kjempe.
Ikke lenger ensom
Den ene dagen i uken Koen var på Universitetet i Bergen forrige skoleår stilte ikke bare krav til gode mattekunnskaper. Det krevde streng selvdisiplin. Koen måtte selv finne tid til å ta igjen det tapte i andre fag.
Men denne høsten søkte han seg bort fra tilværelsen som ensom matteentusiast. Han fylte endelig 16 år og kunne dermed begynne på Atlantic college i Wales.
Der, på prestisjeskolen som er en del av United World College-nettverket, trives han.
– Nivået på den vanlige matteundervisningen her er nok lavere enn ved Universitetet i Bergen. Sånn sett faller jeg kanskje litt tilbake, men jeg angrer ikke. Her er det i hvert fall veldig akseptert å være flink i noe, sier Koen.
Dessuten blir han utfordret i et ekstra mattefag for viderekomne sammen med syv andre elever.
– Hjemme blir matte sett på som et kjedelig fag, fokuset er alltid på dem som er dårlige. Andre elever dømmer deg dessuten som nerdete hvis du er flink, og spesielt hvis du er god i matte.
Blir i utlandet
På skolen noen mil utenfor Cardiff har han fått klassekamerater fra hele verden som tør å være gode.
– Jeg kan velge de vanskeligste mattefagene, og ha noen å ta dem sammen med. Dessuten er det mange andre fag her som jeg også synes er interessante. Jeg er generelt glad i å lære noe nytt, sier Koen.
– Det er en mer avslappet atmosfære her, samtidig som ingen legger skjul på at de har ambisjoner om å komme inn på de beste universitetene i USA eller Storbritannia når vi er ferdige om to år. Det smitter jo over. Jeg tror nok ikke jeg kommer tilbake til Norge for å fortsette utdannelsen, det er lettere å gjøre det bedre andre steder, sier han.
– Hva ønsket du deg, da du gikk på skolen i Norge?
– At det skulle være mer akseptert å være god i matte. Alle hjemme blir utrolig forundret når jeg sier jeg er flink i matte, og at jeg faktisk har gjort noe for å få den undervisningen jeg har rett på.
Tester ut nettbasert videregående
Forrige skoleår var det 956 elever fordelt på 8. til 10. trinn som tok fag fra videregående. Det bør være flere, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
– Vi vet at 17 prosent av eleverer på ungdomstrinnene ønsker seg større utfordringer, sier hun.
I Oslo tar flere hundre ungdomsskoleelever fag på videregående.
– Oslo er flinke, men her er det et enda større potensial. Og de andre kommunene må legge seg i selen, sier Halvorsen.
– Men vi ser at det er praktisk lettere å legge til rette for at ungdomsskoleelever i Oslo skal ta videregåendefag. Det er mer krevende i distriktene, der avstandene er større. Derfor tester nå 11 ungdomsskoler ut et opplegg der elevene som ønsker det kan følge videregående-matematikk over nett. Tilbudet skal ut til alle skoler fra neste høst, sier kunnskapsministeren.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.