Birgit Skarstein (23) er avhengig av rullestolen. Men da deltageren i tv-serien «Ingen grenser» skulle studere i Oslo, ønsket hun ikke å ta imot Studentsamskipnadens tilbud om spesielt tilrettelagt bolig.
– Jeg hadde et sterkt ønske om å ikke å skille meg ut, og om å bo som andre studenter, sier Skarstein.
I dag er hun leder av Oslo-studentenes velferdsting, og opptatt av at man skal ta hensyn til alles behov, uten at det hindrer bygging av nye studentboliger i Oslo.
4000 i kø
Idag står 4000 studenter i kø for studentbolig i Oslo. På landsbasis er antallet 15.000.
Det er ikke mange studentboliger som er tilrettelagt for funksjonshemmede i Oslo. 136 av 7700, ifølge Trond Bakke, direktør i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).
– Men vi har bare 12 beboere i rullestol. Fem av dem bor i universelt tilrettelagte boliger. De syv andre har bedt uttrykkelig om å få bo i boliger som ikke er spesielt tilrettelagt, sier Bakke.
– Dette er følsomt. Mange funksjonshemmede som tar høyere utdannelse er veldig opptatt av ikke å få særordninger som kan virke stigmatiserende, forklarer Birgit Skarstein.
Dyrere
Nye krav om tilrettelegging for funksjonshemmede er en viktig årsak til at det nå ikke bygges flere nye studentboliger i Oslo. – Vi har regnet ut at byggekravene som kom i 2010, blant annet til «universell tilgjengelighet», gjør hver studentbolig 150.000 kroner dyrere å bygge. Men bildet er dystrere enn som så, sier Trond Bakke i SiO.
For Studentsamskipnaden får en støtte fra staten på 250.000 kroner per studentbolig – men bare så lenge byggekostnaden ikke overstiger 700.000 kroner.
– Vi sliter med å bygge til den prisen – selv etter gamle byggeforskrifter, sier Trond Bakke.
Hensynet til funksjonshemmede bidrar dermed til å gjøre en studentbolig i Oslo i snitt 400.000 kroner dyrere for Studentsamskipnaden.
Mener 20 prosent er nok
– Vi ønsker å tilby rimelige og gode boliger for studenter. Skal vi kunne bygge og samtidig opprettholde et akseptabelt leienivå, må vi gå kraftig ned i standard. Alternativet er andre krav til små boliger tilpasset unge mennesker i en begrenset fase av livet, sier Bakke.
– Det må finnes løsninger som sikrer funksjonshemmede det de trenger av tilrettelegging uten at én gruppe blir stilt ut som fordyrende elementer. Det er nok at 20 prosent av nye studentboliger er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Samtidig må kostnadstaket for statsstøtte heves og nye byggekrav følges av økte bevilgninger, mener Birgit Skarstein.
Besøk
Ingen kan i dag si eksakt hvor mange unge i studiealder som har bruk for tilrettelagte boliger. Ifølge Statistisk sentralbyrå er andelen nordmenn i alderen 16–24 åringer i Norge som bruker «krykke, gåstol, rullestol, (hvit) stokk, førerhund» så liten at den ikke fremkommer på noen statistikk.
– Det er ikke den største delen av befolkningen som sitter i rullestol, medgir generalsekretær Martin Nielsen organisasjonen Unge Funksjonshemmede.
– Er det da rimelig at behovene til en så liten gruppe blokkerer for at boligbehovene til flere tusen boligsøkende blir dekket?
– De som trenger tilrettelagte boliger har masse venner. Hensikten med universell tilgjengelighet er at folk både skal kunne bo i egen leilighet og ha mulighet til å besøke andre, sier Martin Nielsen i Unge Funksjonshemmede.
Les også: Her kan unge bo billig
<b>Prisene på hybler og 1-romsleiligheter i taket </b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.