– Dropout er en dårlig idé. Få deg en formell utdannelse. Det er lov å bytte underveis, men fullfør noe, sier Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.
Fredag 15. april går fristen ut for å søke seg til studier gjennom Samordna opptak.
Onsdag stilte han til nettmøte om studievalg ned DN.no-leserne.
Les alle spørsmålene og svarene om studievalg her.
«Se tre til fem år frem»
Foruten å gi råd om å fullføre studiet, svarte Hellsten og resten av panelet på flere spørsmål fra studiesøkere som ville ta riktige og trygge studie- og karrierevalg i usikre tider.
Hellsten anbefaler her å sette seg inn i hvordan arbeidsmarkedet ser ut fremover, ved å for eksempel se på Navs prognoser.
– Se på prognosene tre til fem år fremover, når du er ferdig med utdannelsen, og legg litt mindre vekt på øyeblikksbildene du ser i dag, sier han.
Les også: - Når jeg forteller at jeg har 18 ansatte og 80 millioner i omsetning endrer de oppfatning
Innsender Lise ville for eksempel vite hva slags type ingeniører og teknisk utdannelse det er behov for de neste fem til ti årene.
– Noen teknologikompetanser ser vi mangler allerede, for eksempel i IKT, svarte Sonia Monfort Roedelé, politisk rådgiver i Tekna, teknisk-naturvitenskapelig forening.
Samtidig understreket hun at teknologiutviklingen går så raskt at man må være innstilt på å lære noe nytt hele tiden. Utdannelsen må altså ses på som en plattform man må bygge videre på i fremtiden.
– Det viktigste er at du velger en studieretning som du interesserer deg over middels for. Da blir det lettere å gjennomføre og morsommere å lære mest mulig. Alle teknologiutdanninger bygger på matematikk og naturvitenskaper og vil gi etterspurt kompetanse, var Roedelés råd.
Les også:
Mener oljestudentene er de nye «crazy ones»
(DN+)
«Masterhysteri?!»
«Jeg jobber nå fulltid på et kundesenter for en bank, men oppgavene er ikke tilfredsstillende nok. Jeg merker dog at veldig mange på jobben sitter med strek akademisk utdannelse og er redd for å havne i samme bås som dem (å ha en master, men fortsatt jobbe på et kundesenter)» skrev innsender Håkon, som ga spørsmålet overskriften «Masterhysteri?!»
Han lurte på om han burde ta en mastergrad, eller satse på å få en mer relevant jobb med bachelorgraden han har i dag. Flere andre lesere lurte også på om det er nok med tre års utdannelse eller om det kreves en femårig mastergrad for å sikre seg jobb.
– Til det er svaret mer sammensatt, spesielt med tanke på at flere har annen erfaring som kan kompensere for en mastergrad. En mastergrad åpner mange dører, men er ikke nødvendig for alle å ha. Dessuten er det et valg man ofte ikke trenger å ta med én gang. Begynn på en bachelorgrad og vent med å ta valget til fjerde eller femte semester, sier Hellsten.
Fagsjef Joakim Østbye i Econa satt også i panelet og har et klart standpunkt:
– Nei, det er ikke et masterhysteri. Kunnskap driver verden framover og er svært nyttig. Det korte svaret er ja, du bør sterkt vurdere å studere videre. Det mer nyanserte bygger på dine forutsetninger og din motivasjon. Har du motivasjon og kommer inn på et masterstudie bør du sterkt vurdere videre studier. Mastergraden er en døråpner i arbeidsmarkedet, svarer Østbye i Econa, interesse- og arbeidstagerorganisasjonen for økonomer.
Søk opp studienes poenggrenser og ventelister for høsten 2015 her:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.