I menneskenes innerste håp og dagdrømmerier ligger det potensielle gullgruver. Legg til en dose ambisjoner og grådighet, og du har fort et svært betalingsvillig marked. Det er derfor bokhandlernes business-seksjoner er fulle av dem, bøkene som forteller deg hva du skal gjøre for å få suksess i næringslivet, lykkes som sjef og bli rik og mektig.
Et av de mest objektive kriteriene for om du har lykkes, burde være om firmaet under din ledelse tjener gode penger. Så enkelt er det ikke. Ordninger der sjefsbonuser utløses av aksjeoppgang, tar ikke høyde for at det ofte er bortimot umulig å bevise at oppgangen faktisk skyldes sjefens beslutninger.
«En toppleder kan ha makroøkonomisk medvind og belønnes fordi han har flaks», sa professor Lars Oxelholm fra Lunds universitet til Aftenposten nylig. Her hjemme har blant annet KLP-konsernet fremmet samme kritikk.
KLP forvalter kommuneansattes 330 milliarder pensjonskroner, og foretok nylig en undersøkelse av lederlønn og avkastning i 25 norske børsnoterte selskaper der det har interesser. De fant ingen systematiske sammenhenger mellom toppsjefens lønn og selskapets avkastning. Derimot viste KLPs undersøkelse at der ledelse og styre har eierinteresser, er lederlønningene lavere. De som eier, tror altså ikke selv de kan sikre seg økt avkastning ved kjøp av «god ledelse» for en ekstra sum penger.
En viktig årsak til den manglende sammenhengen er ikke vrangvilje fra de fett betalte sjefenes side, men snarere at det ikke finnes en oppskrift de kan følge selv om de vil aldri så mye. Suksess sammenfaller rett og slett i urovekkende stor grad med faktorer som ligger utenfor selv toppsjefens påvirkning. Det dreier seg om flaks. De fleste med en smule bakkekontakt har en nagende mistanke om at det er sånn det henger sammen, inkludert sjefene selv. Men de har ikke en påtrengende interesse av å plapre for høyt om det – med mindre det går dårlig. Da kan man trekke inn tilfeldigheter og omstendigheter som det uheldige internasjonale markedet, de nye skattereglene som gir utenlandske aktører fritt leide, de inkompetente medarbeiderne, den fanatiske styrelederen eller konkurrentenes dumpingpriser. Overskudd og vekst, derimot, tilskrives mer enn gjerne sjefens lederegenskaper, hans unike evner til å forutse fremtiden, begeistre sine ansatte og ta de rette strategiske valgene.
Tull og tøys, sier Dag Øyvind Engen Nilsen. Han er psykolog, og lever interessant nok blant annet av å selge strategiråd til næringslivet. Nylig ga han ut boken «Luck Management» der han skriver at suksess ikke er noe man kan planlegge eller lese seg til, men at det langt på vei handler om å være på rett sted til rett tid. Du kan oppfylle alle kriterier i lederhåndboken så mye du vil og likevel stange hodet i betongveggen hvis luften plutselig går ut av et marked, for eksempel. Og wannabes som bruker all sin tid på å prøve å kopiere stjerner som Steve Jobs, Oprah Winfrey eller Kjell Inge Røkke, kaster bort tiden sin. Ikke bare har disse rikingene vært på rett sted til rett tid på en måte som det ikke står i noens makt å kopiere. Det er heller ikke sikkert at det er de synlige, generelle og kopierbare trekkene som forklarer hvorfor de greide å utnytte sine muligheter til fulle. Nøkkelen kan like gjerne ligge i en spesifikk, taus, nærmest personlig kunnskap tilegnet gjennom erf#229 – en kunnskap som typisk ikke lar seg redusere til kulepunkter i en presentasjon. Denne typen innsikt og kompetanse ligner mer på det vi mener når vi for eksempel sier at en «kultur sitter i veggene».
I stedet for å være copycat bør suksess-sultne sette i gang med å jobbe med sine egne ideer, skaffe seg sine egne erf#229er og tørre å holde seg med omgivelser som er gode på konstruktive tilbakemeldinger. For det eneste som med sikkerhet påvirker sjansen for suksess, koster blod, svette og tårer.
Shit. Samme gamle historien altså. Jobb hardere enn andre. Kjenn ditt fag og din bransje. Vær målrettet – ikke gi opp. Og ikke minst: Hold øynene åpne og vær beredt den dagen flaksen kommer din vei.
Sjansene må gripes, særlig de gode. Skriv en business-bestselger for eksempel – om hvordan bli rik, mektig og berømt. «Verdens beste sjef på 1-2-3», kanskje – kunne det vært noe?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.