For noen år siden møttes endel sjefer hos Mercedes, der de skulle legge strategien for utviklingen av en ny, stor suv. Utfordringen var å lage en suv som var større og styggere enn Audi Q7. De lyktes på halvparten av målene, og det med to millimeter. Tilfeldig? Neppe.

Bilens størrelse og vesen viser i ett og alt at dette er en bil bygd av og for USA-amerikanere, selv om man kan mistenke at proporsjonene er tegnet ut av Albert Speer eller en annen med tilsvarende megalomani. Bilen grenser nemlig mot det vulgære når det gjelder størrelse.

À la Knut Steen
I det hele tatt ser ikke bilen spesielt bra ut. Den har noen trekk fra siste generasjon av lillebror ML, som er blitt en sportslig og elegant bil. Men tanken bak GL var at den skulle erstatte den legendarisk tøffe og überkule Geländewagen. Derfor har de hentet noe kantete, boksaktig design fra klassikeren, noe som slett ikke er heldig. GL ser bedre ut enn Audi Q7, men det er også alt. Kritikken som rammet Knut Steens Olav-statue er også gyldig for GL.

Gamle Geländewagen, eller G-klasse, ble lansert for 27 år siden. Det er kanskje den aller tøffeste og mest briljante bilen Mercedes noengang har lagd. Bilen holder seg utrolig godt, og de endringene som er gjort på Geländewagen har faktisk måttet ha tre fjerdedels flertall i den tyske bundesdagen i to påfølgende valgperioder. Det er bare Land Rover som kan vise til en mer stokk konservativ bilevolusjon. Så hvorfor i alle dager skulle Mercedes erstatte Geländewagen? Jo, roten til alt vondt for Mercedes ligger i USA. Skal man lykkes der, kan man ikke selge solide, uslitelige europeiske biler. Derfor måtte Geländewagen vike for noe mer amerikanisert, nemlig GL.

Godzilla på veien
Sett i lys av at Mercedes GL er på størrelse med Fosenfergen, er den faktisk svært behagelig å kjøre. Det er en cruiser uten sidestykke som kan transportere syv mennesker problemfritt på ubegrensede strekninger. Med reduksjonsgir, elektroniske hjelpefunksjoner, sperrer i øst og vest, samt luftfjæring som gir enorm bakkekl#229, er GL på papiret faktisk mer «geländewagen» enn selveste Geländewagen. På toppen av det hele er bilen relativt smidig å manøvrere, og man føler seg som «King of the road» – eller snarere Godzilla i Tokyo – bak rattet.

Innvendig er GL langt mer vellykket enn utvendig. Den gir et eksklusivt inntrykk, og ser man bort fra at bilen har rattgir, merker man bilens tyske aner bedre innenfra.

Lukeparkering er intet problem med Mercedes GL så lenge man har et område på størrelse med Montana å benytte seg av. Av alle unyttige gadgets for bil, så er ryggekamera noe som virkelig savnes på GL. Det er merkelig at dette ikke er standard, men det sier også noe om hvordan Mercedes spekker bilene sine. Range Rover er en høyst relevant konkurrent, og den har langt høyere standard utstyrsnivå enn GL. DNs testbil hadde ekstrautstyr for 250.000 kroner, noe som tilsvarer ett gitt eksemplar av en Mercedes B-klasse.

Av konkurrentene er det først og fremst Q7 som er å nevne. I så måte står GL seg svært godt. Men prisen tatt i betraktning kan man like gjerne se mot en Volvo XC90, Range Rover eller faktisk en Jeep Commander.

Siste nytt fra Mercedes er at selskapet likevel ikke har tenkt å avvikle Geländewagen-produksjonen. Og hvorfor har det ikke det? Svaret gir seg selv når man ser Mercedes GL.
 

Se alle biltestene her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.