Torsdag har den sveitsiske sentralbanken (SNB) besluttet å kutte styringsrenten.
Samtidig har sentralbanken, svært overraskende, gitt opp det såkalte «1,20-gulvet». Tidligere har sentralbanken innført et gulv på 1,20 sveitserfranc mot euro for å hindre at den sveitsiske valutaen blir for sterk.
Siden høsten 2011 har sentralbanken forsvart dette valutagulvet ved å åpne for å selge ubegrensede mengder sveitserfranc i markedet.
Les mer om rentekuttet og de enorme markedsreaksjonene her.
- I og med at det er såpass store utslag er det dekning for å si at dette var veldig uventet, sier valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets.
Ifølge ham følger det nå stor usikkerhet om hva konsekvensene av det kraftige kuttet blir.
- Vi må ha hele bildet. En ting er valutakursen, en annen ting er konkurransesituasjonen hos sveitsiske eksportører og hva dette gjør med inflasjon. Det er en rekke spørsmål som markedet er veldig ivrige på å få vite, sier Knudsen.
Paritet
Knudsen peker på at når slike beslutninger tas skapes det mye usikkerhet og store svingninger i markedet. Det vil også ta tid før vi ser konturene av at kursbildet vil stabilisere seg.
Ifølge ham er det ikke umulig at resultatet blir at euroen og sveitserfrancen nå kan bli like mye verdt, ofte omtalt paritet.
- Det er kanskje naturlig at man som et utgangspunkt ser mot paritet. Men her må jeg understreke at det er basert på hvordan kursbildet var før de introduserte det gulvet i 2011. Avvik fra det kan bli store fremover, det er vanskelig å spå, sier Knudsen.
Konsekvenser for ECB
Først og fremst legger Knudsen vekt på at den sveitsiske rentebeslutningen vil skape svingninger i valutamarkedet.
- I neste omgang vil man se på hvilke konsekvenser dette vil få for hva ECB gjør. I og med at man prøver å holde sveitserfrancen svakere enn euroen, hvis vi sammenligner rentenivået, sier han.
Tidligere denne uken fikk ECB godkjennelse til å gjøre oppkjøp av store mengder europeisk statsgjeld.
Les mer her: - Det må føles ganske revolusjonerende
Rentekrig?
Målet med disse oppkjøpene er å utvide sentralbankens eksisterende program for kvantitative lettelser, som igjen blir gjort for å presse ned rentene som bedrifter og husholdninger er stilt overfor. Når det gjøres store oppkjøp av statsobligasjoner stiger prisene, som igjen fører til at rentene på obligasjonene faller.
- Det her kan sånn sett være en forsmak på hva ECB vil foreta seg fremover. Ikke bare kvantitative lettelser, men også kanskje lavere innskuddsrente eller litt lavere rente. Selv om de har sagt at renten er så lav som den skal være.
Negativ rente ikke tilstrekkelig
Sjefstrateg Erica Blomgren i SEB tror ikke at den europeiske sentralbanken vil sette ned renten som følge av det sveitsiske rentekuttet.
- Jeg tror ikke ECB vil handle på bakgrunn av SNB. ECB har et mål om å øke balansen med 1000 milliarder. For å oppnå dette kreves det ytterligere tiltak, og en negativ rente vil ikke være tilstrekkelig. ECB trenger å utvide balansen gjennom økte obligasjonskjøp, sier hun.
Blomgren peker imidlertid på at ECBs planer om oppkjøp av statsobligasjoner er en av grunnene til den sveitsiske sentralbankens beslutning torsdag.
- I en sånn situasjon er det veldig vanskelig for sentralbanken å forsvare gulvet på 1,20. SNB handler i forkant av det man kan vente at ECB vil gjøre, understreker hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.