Torsdag innførte den sveitsiske sentralbanken negativ rente.
Valutaanalytiker Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets peker på at Sveits gjør dette for at det skal være mindre attraktivt å kjøpe sveitsiske franc.
Tidligere har sentralbanken innført et gulv på 1,2 sveitserfranc mot euro for å hindre at den sveitsiske valutaen blir for sterk.
Gullavstemning
I november stemte sveitserne på om sentralbanken skulle ha 20 prosent av sine totale reserver i gull, hente hjem alt gull lagret utenfor Sveits og slutte å selge til utlandet. Både myndighetene og næringslivet i Sveits advarte folket mot å stemme ja, da de fryktet at sentralbanken ville miste sin handlingskraft ved å ikke kunne selge noe av beholdningen.
- Bekymringen for styrkelse ble mer aktualisert med gullavstemningen og dermed kom sveitserfranc opp i søkelyset igjen, sier Knudsen.
Folket stemte imidlertid nei til forslaget.
Trygg valuta
Valutanalytikeren peker på at sveitsiske franc gjerne er forbundet med trygghet og at den derfor har vært så attraktiv.
- Det går veldig langt tilbake. Sveitserfrancen har blitt sett på som en «trygg havn-valuta». På grunn av solide statsfinanser, solid finansiell sektor, men også lav og stabil inflasjon som har gjort at kjøpekraften i sveitserfranc har blitt opprettholdt, sier han.
Nå er imidlertid sentralbanken redd for at sveitserfrancen har blitt for sterk. Ifølge Knudsen er sentralbanken bekymret for at kjøpspresset på sveitserfranc har blitt for stort, og nå ønsker de å redusere etterspørselen etter den sveitsiske valutaen.
- Det er for å hindre at sveitserfrancen styrker seg videre og for å motvirke spekulative bevegelser. De gjør det mindre attraktivt å ligge med sveitserfranc i en forventning om at sveitserfranc skal styrke seg forbi 1,20-gulvet.
- Ved å gjøre dette her gir de samtidig klar beskjed til markedene og de som spekulerer at man opprettholder det gulvet og vil videreføre den pengepolitikken som de tidligere har kommunisert til markedene, sier han.
Mister verdi
Nå som renten er negativ betyr det at hvis du har sveitserfranc plassert, må du betale renter for det utover et bevisst beløp.
La oss si at du kjøper 100 sveitserfranc og setter det inn på en konto, i forventning med at sveitserfranc skal styrke seg mot en annen valuta, og så gjør den ikke det. Den dagen du da skal få tilbake innskuddet ditt, som i utgangspunktet var 100 sveitsiske franc, blir det da 100 minus 0,25 prosent i antall dager du har hatt beløpet på konto.
- Du får mindre tilbake rett og slett, sier Knudsen.
«Mye på gang»
Knudsen peker på at det også er negativ innskuddsrente i Europa, og at det derfor ikke var noen stor overraskelse at Sveits kuttet renten torsdag.
Hva konsekvensene blir av den negative sveitsiske renten, mener Knudsen avhenger av hva den europeiske sentralbanken beslutter på sitt neste rentemøte om noen uker.
- Nå anser man sannsynligheten veldig høy for at de gjør nye tiltak i ECB. Det kan føre til at euroen svekker seg, eller at forventningene til at euroen svekker seg øker. Det vil også isolert sett bidra til å øke presset på sveitserfranc, sier han.
Knudsen tror det vil komme mer fra den sveitsiske sentralbanken fremover, da den europeiske sentralbankens beslutning har stor betydning for den sveitsiske valutaen.
- Her er det mye som er på gang og som er mulig scenarioer og årsakssammenhenger til det de har gjort nå. Det de har gjort er å demme opp for en styrking av sveitserfranc, som kan tilta i styrke hvis ECB går ytterligere til verks med for eksempel kjøp av bedriftsobligasjoner eller statsobligasjoner. Det vil nok komme mer fra dem fremover.
Kan styrke kronen
Å gjøre den sveitsiske valutaen mindre attraktiv, er i teorien en faktor som kan styrke den norske kronen. Likevel er Knudsen under tvil på om dette blir tilfelle nå.
- Umiddelbart så vil det bli mindre attraktivt å ligge i sveitserfranc relativt til norsk krone. Isolert sett betyr det en svekkelse av sveitserfranc mot andre valutaer, inkludert norsk krone. Alt annet like betyr det jo at kronen skal gå sterkere. Men i disse tider er det så mye annet som er oppe på radaren hos investorene, så det kan nok komme litt i bakgrunnen, understreker Knudsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.