Wow! Dette er dramatisk!
Det var reaksjonen til den amerikanske professoren Robert Shiller i gårsdagens DN da han fikk se en graf over utviklingen i norske huspriser. Shiller, en av verdens fremste eksperter på finansielle bobler, levner ikke mye tvil om hva han mener om det norske boligmarkedet.
Norske boligpriser har de fleste kjennetegn på en boble, sågar i langt fremskredent stadium, ifølge Shiller.
Han er ikke den eneste som uttrykker bekymring for norske boligpriser om dagen. Finanstilsynets sjef, Morten Baltzersen, sa nylig til DN at hverken husholdningenes gjeldsvekst eller boligprisveksten er bærekraftig.
Baltzersen har de siste dagene havnet i en heftig disputt med DNBs finansdirektør Bjørn Erik Næss i DNs spalter.
Næss mener det norske Finanstilsynet er for strenge med norske banker. Han viser til at de svenske bankene, som er de største utenlandske konkurrentene til DNB i Norge, har lempeligere regler og at konkurransen blir ujevn.
Svenske banker går fristil, mens norske banker tvinges til å gå klassisk, skriver Næss.
Han har et poeng. Da Det europeiske banktilsynet testet de store europeiske bankene ifjor, manglet de svenske bankene i utgangspunktet 1,4 milliarder euro for å få godkjent. Men det svenske finanstilsynet kom bankene til unnsetning ved å velge en mer gunstig beregningsmetode, slik at de slapp å hente inn kapital.
Denne regnemetoden ville ikke det norske Finanstilsynet ha noe av. DNB kom dermed ut av testen med en mangellapp på 1,3 milliarder euro. (Heller ikke DNB måtte hente kapital, fordi selskapet kunne omdisponere midler internt.)
Også andre forhold tyder på at norsk praksis er strengere.
Risikovekten på boliglån i norske banker er nesten dobbelt så høy som i svenske banker (11 mot seks prosent), viser tall fra den svenske sentralbanken. Slik er det ifølge DNB også på lån til bedrifter, blant annet innen shipping og offshore. Høyere risikovekter gir, alt annet likt, høyere kapitalbehov.
Det er lett å være enig at det hadde vært en fordel dersom tilsynsmyndighetene hadde brukt sammenlignbare metoder på tvers av landegrensene, uavhengig av hvor mye kapital myndighetene mener bankene skal ha.
Slik er det ikke. Det er synd, men det betyr ikke nødvendigvis at norske myndigheter er for strenge.
Som Finanstilsynet påpeker, er poenget med de nye EU-reglene at bankene skal bli mer solide. Da rimer det ikke at myndighetene hjelper bankene til å oppfylle kravene ved å bruke gunstigere regnemetoder.
Næss snakker varmt for at bankenes egne modellberegninger gir bedre risikostyring. Boliglån er tradisjonelt forbundet med svært lave tap, og derfor mener han det blir galt at bankene skal holde så mye kapital i reserve for slike lån.
Selv om både svenske og norske banker har hatt svært lave tap p?? boliglån, er det ikke gitt at det vil fortsette slik. I årene før finanskrisen foretok mange av verdens største banker grandiose feilbedømminger av risiko. Det de trodde var bunnsolid, var i realiteten svært risikabelt.
Det er også forskjell på banker. DNB har en statlig eierandel på 34 prosent. Den er større og viktigere i det norske markedet enn noen av de svenske bankene er i sitt eget hjemmemarked. Det finnes foreløpig ikke troverdige prosedyrer for avvikle en så stor bank dersom det skulle bli nødvendig.
Alt taler for at staten vil komme til unnsetning dersom DNB skulle havne i trøbbel.
Da må også staten stille strenge krav til hvor mye kapital banken er nødt til å ha.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.