Stockholmsbaserte Carnegie-fondene jakter investorer i et brennhett norsk obligasjonsmarked.
Fjerner valutarisiko
Derfor noteres nå selskapets nordiske rentefond i norske kroner.
- Det innebærer at norske investorer slipper valutarisikoen, sier Carnegie-forvalter Stefan Ericson til DN.no.
Ericson har 5,5 milliarder svenske kroner eksponert mot alt fra olje, finans og helse til skog i Norden gjennom fondet Carnegie Corporate Bond.
- Det nordiske markedet for selskapsobligasjoner er fremdeles umodent, så vi mener det er klokt å spre risikoen over hele Norden og over flere bransjer, sier han.
- Fornuftig priset
Rundt en fjerdedel er imidlertid eksponert mot Norge, der fondet handlet sine første selskapsobligasjoner for tre år siden.
Det nordiske rentefondet er allerede investert i norsknoterte selskaper som offshorerederiet Dof, gassrederiet Teekay LNG, danskebåt-rederiet Color Line, sjømatkonsernet Austevoll, Røkke-kontrollerte Aker og offshoreentreprenør Aker Solutions, blant andre.
- Norske selskaper er fornuftig priset i forhold til den risikoen man tar på investeringen, sier Ericson til DN.no.
Han påpeker at et bredt mandat, uten hensyn til sektor eller marked, gir stor grad av fleksibilitet.
Det har også gitt industrifondet Carnegie Corporate Bond en verdiøkning på 30,6 prosent siden oppstart i 2009, hvorav 10,4 prosent sålangt i år, skryter forvalteren.
- Vi er stolte over avkastningen, spesielt ettersom risikonivået i fondet er mye lavere enn i mange andre selskapsobligasjonsfond, sier han.
Advarer mot kredittvurderinger
I en kronikk i Dagens Næringsliv tirsdag advarer doktorgradsstipendiat Stig Helberg ved NTNU mot å se seg blind på kredittvurderingene som gjøres i obligasjonsmarkedet (se faktaboks). Han mener investorene bør sette egne ord på risikoen.
"Det er ikke bra hvis alle tar beslutninger som slavisk følger noen annens oppfatning. Markedet fungerer bedre jo flere investorer som gjør sin egen kredittvurdering. Alle vil gjøre feil, men ikke alle vil gjøre feil samtidig", skriver han.
Helberg peker på at man krever en høyere rente for obligasjoner som svinger i takt med resten av markedet enn på obligasjoner som jevner ut verdiutvkling, nettopp for systemrisikoen. Den resterende, usystematiske risikoen, kan man videre kvitte seg med ved å investere i mange nok forskjellige obligasjoner, ifølge ham.
Et rentefond kan derfor være et godt alternativ for mange i et marked der mininumsinnsatsen er en halv million kroner.
- Øker ikke systemrisiko
Stefan Ericson i Carnegie-fondene mener imidlertid at rushet i obligasjonsmarkedet ikke har økt risikoen.
"Det blir ikke mer risiko i systemet om et selskap flytter ut finansieringen fra bankene", sier han til DN.no.
Han har også i større grad sluttet å se på kredittvurderingene til selskapene han investerer i, men vektlegger heller om selskapet har sterke eiere i ryggen.
- Sterke eiere er viktig. Hvordan støtter de selskapet når det blåser, er de beredt til å bli utvannet eller ikke. De selskapene vi er i har eiere som har støttet dem, sier Ericson.
I snitt er han investert mot industriselskaper, såkalt investment grade.
Målsetningen er en avkastning på fem prosent på rullerende tolvmåneders basis. Han understreker imidlertid at målsetningen ikke kommer av seg selv.
- Det er ikke så lett å få den til, sier han.
Hett marked
Et obligasjonsmarked nær kokepunktet har gjort at det per utgangen av oktober i år var utstedt mer selskapsgjeld i Norge enn i hele toppåret 2007.
Les også: <b>OBLIGASJONSMARKEDET: Bryter alle rekorder</b>
Bakom står knepne banker som presses av økte kapitalkrav, og som tvinger flere selskaper til å søke finansiering i gjeldsmarkedet.
Samtidig øker appetitten for alternative investeringer med moderat avkastning og lav risiko i et stadig mer makrostyrt og uforutsigbart aksjemarked.
Flere kredittfond
Carnegie-fondene er imidlertid ikke de første til å skulle kapitalisere på nordmenns stigende interesse for rentepapirer.
Holberg-fondene i Bergen har på knappe ti måneder fylt opp kassen med 1,3 milliarder kroner i sitt kredittfond, og tendensen er økende. DNB starter opp sitt høyrentefond i desember.
Begge har satt øynene på det såkalte høyrente-markedet (se faktaboks), der avkastningen som loves kan være inntil 12-13 prosent, med risiko også deretter.
Ved å velge en miks av de minst risikable av de risikable, håper Holberg-fondene på en avkastning på seks prosent, kunne Holberg-sjef Herman Sjursen opplyse på selskapets investorseminar like før månedsskiftet.
Samtidig påpekes det at kvaliteten på selskapene som tilbyr lån har økt, nettopp fordi de under normale omstendigheter ville ha fått lån i bankene.
Les også:
<b>KREDITTANALYSESJEFEN: Får du en høy rente, så er det en grunn til det</b>
<b>OBLIGASJONSMARKEDET: Bryter alle rekorder</b>
<b>ENORM APPETITT: Norge elsker superrisiko</b>
<b>MEGLERTOPP: Bank-modellen vil være den sterkeste</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.