De tre europeiske landene kjemper om to ikke-permanente plasser som skal deles ut til vestlige land i denne omgang. Fem av de femten plassene i rådet innehas av de faste medlemmene – Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA – mens de siste ti går på omgang. Hvert år fordeles fem av plassene, for to år av gangen. Alle de 193 medlemslandene skal stemme over tildelingen 28. juni.
Annerledeslandet
For første gang i verdensorganisasjonens 70 år lange historie holdes det åpne debatter der kandidatlandene redegjør for hvorfor de bør få en plass i Sikkerhetsrådet.
– Jeg mener Sverige er annerledes. Vi er militært alliansefrie. Vi har et lite lands perspektiv. Vi handler i solidaritet, som den største bidragsyteren per innbygger til utviklingsstøtte, klimafinansiering og til FN, sa Sveriges FN-ambassadør Olaf Skoog. Han la til at Sverige er det kandidatlandet som har vært ute av Sikkerhetsrådet lengst og har sittet i færrest perioder.
Andre kandidater
Nederland, som i denne sammenhengen inkluderer Aruba, Curaçao og St. Maarten i Karibia, fremhevet sin særstilling i kampen mot klimaforandringer ettersom store deler av landet ligger under havnivå og øyene er utsatte for stigende havnivå som følge av smelting av polisen. Den italienske ambassadøren pekte på landets plassering ved Middelhavet og nærheten til og erfaringen med hendelsene i nærområdet
Mandag argumenterte Thailand og Kasakhstan for å få den ene plassen som skal gå til Asia eller Stillehavsregionen. Etiopia og Bolivia er så godt som sikre på å få en plass, ettersom ingen andre land i deres respektive verdensdeler er kandidater i år. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.