I en lengre reportasje i avisen Vårt Land i dag, beskrives det hvordan bølgen av asylsøkere til Sverige er svært god butikk for mange private investorer.
Mens Norge diskuterer hvordan vi skal klare å bosette 8000 ekstra flyktninger fra Syria de neste tre årene, står det allerede 10.000 flyktninger i kø for å få skikkelig tak over hodet i Sverige.
I fjor fikk 31.200 innvilget opphold i landet, og tallet er ventet å øke ytterligere. Ingen andre land i Europa tar imot like mange i forhold til folketallet.
Mens mange kommuner ser på bosetting av flytningene som en gyllen mulighet til å snu negativ befolkningsvekst og skape ny virksomhet, avviser andre kommuner å bosette dem. Med flyktnigene kommer også utgifter til helsevesen, skole osv. Og dessuten er det snart ikke boliger igjen, Sverige er praktisk talt fullt.
Støvsuger landet
Det har skapt et stort og lukrativt marked for private investestorer som nærmest støvsuger landet etter alt av lokaler som kan godkjennes som asylmottak. Industribygg, hotell, campingplasser, nedlagte folkehøyskoler og vandrehjem blir sporet opp, skriver Vårt Land.
Så lønnsomt er det å bosette flytningene at selv den tidligere arbeidsministeren i Sverige, Sven Otto Littorin (M), har kastet seg på forretningsideen, med en plan om å bygge opp en portefølje av innleide modulbosteder i rundt 15 kommuner.
I bygden Östmark like nord for Torsby, fikk ti svensker i en leiegård nylig beskjed om at leiegården var kjøpt opp av den lokale bilforhandleren, og at kontraktene deres ville bli sagt opp. Inn skulle 144 asylsøkere i stedet, kunne avisen Värmlands Folkblad fortelle i mai.
– Naturligvis vil noen tjene penger på å drive mottak. Men de skaper også lokale arbeidsplasser, sier integrasjonssamordner Ronny Larsson i Torsby kommune til Vårt Land.
Les også DN-reportasjen:
Fluktens profitører
(krever innlogging).
Kommentar: Forbudt debatt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.