Antall europeere i arbeidsfør alder vil falle i de kommende tiårene. Befolkningsutviklingen kan dermed skape problemer for gjeldstyngede nasjoner i Sør-Europa.
- Nedgangen i befolkningen er ventet å føre til lavere vekst, noe som begrenser muligheten for å vokse ut av den nåværende gjeldsbyrden, skriver økonom Andreas Jonsson i en oppdatering fra Nordea Markets denne uken.
Presis prediksjon
Han minner om at utviklingen ligner på de velkjente demografiske problemene fra Japan. De siste to tiårene har landets økonomi vært preget av "japansk syke"; en aldrende befolkning og stagnerende vekst.
- Det er mange grunner til å se på de langsiktige befolkningsprognosene. For det første er det enklere å lage treffsikre prognoser for demografien enn for mange andre variabler, noe som gir de en høy prediksjonsverdi. For det andre har demografien en stor effekt på økonomien, skriver Nordea-økonomen.
Land som Tyskland og Italia vil befolkningen gradvis minke i årene frem til 2050. For Frankrike ser situasjonen noe bedre ut med en stabil utvikling over de neste tiårene, før den begynner å falle. For Spania, som har hatt en kraftig befolkningsvekst siden 1990, har veksten nå stoppet opp. Om et tiår vil befolkningen også her begynne å minske.
Færre i jobb
Aktiviteten i et lands økonomi, målt ved brutto nasjonalprodukt (bnp), blir direkte berørt av utviklingen i befolkningen.
- En svakere befolkningsvekst vil dempe veksten i arbeidstilbudet, noe som i sin tur vil føre til et lavere antall timeverk og lavere produksjon i økonomien. I overskuelig fremtid er det ventet at befolkningen i arbeidsfør alder vil falle i flere europeiske land. Teori og erf#229 forteller oss at dette vil føre til lavere vekst, skriver Jonsson.
For flere europeiske land vil det derfor bli vanskelig å vokse seg ut av gjeldsproblemene. Samtidig kan en økende befolkning gi økt press på velferdsordninger og offentlige finanser.
Lavere renter
Men det er ikke bare veksten som vil bli svakere. Rentenivået vil på sikt bli påvirket av befolkningsutviklingen:
- En aldrende befolkning peker også i retning av lavere rentenivå, skriver Jonsson.
Forkl#229en er at etterspørselen etter lån er lavere blant eldre enn blant yngre. En aldrende befolkning vil derfor redusere etterspørselen etter kreditt, noe som i sin tur vil lede til lavere realrenter. Lavere bnp-vekst bør også dempe etterspørselen etter kapital, noe som i sin tur skaper et press nedover på rentenivået. Siden flertallet av sentralbanker har inflasjonsmål. skal dette også lede til lavere renter, mener Jonsson.
- Det er ganske mange empiriske bevis for de demografiske effektene på rentene. Basert på de nåværende befolkningsprognosene har den europeiske sentralbanken ECB antydet at effekten på rentene vil være rundt et halvt prosentpoeng for eurosonen, skriver
Lettere for USA
Han mener vi derofr må endre syn på hva som er normalt når det gjelder vekst og renter.
- Nedgangen i befolkningen i Europa, og den svakere befolkningsveksten i USA, antyder at det vil bli lavere potensiell vekst enn i perioden fra 1990 til 2010. De nåværende befolkningsprognosene peker i retning av «lav lenge» både for renter og vekst. USA har en mer fordelaktig prognose, noe som betyr at nasjonen bør få det enklere med å kvitte seg med gjeldsbyrden enn flere europeiske land, skriver Jonsson i oppdateringen.
Les også:
<b>Nå snur det: - Naivt å tro at vi ikke blir rammet</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.